Arveoppgjør - Hvordan gjennomfører du det? [Guide]

I denne artikkelen brukes begrepet skifte i flere sammenhenger, slik som i skifteoppgjøret, skifteattest og uskifte. Begrepet skifte betyr å dele. I et arveoppgjør skal det skiftes mellom arvingene og eventuelt gjenlevende ektefelle.

• Les mer om: Arv: Hvilke regler gjelder? Din [Guide]
• Les mer om: Arveloven
• Les mer om: Gjenlevende ektefelle sin arv

Når du mister en av dine nærstående, er det sjeldent at offentlige dokumenter og styring av dødsboet er det første du tenker på. Imidlertid finner man raskt ut at dette er ting du må forholde seg til og da er det lett å bli usikker dersom man ikke har vært i en liknende situasjon tidligere.

Generelt kan man dele de vanligste spørsmålene inn i to grupper: De som gjelder kommunikasjonen med offentlige instanser, som tingretten, og de som gjelder arvingenes rettigheter og plikter ved fordelingen av avdødes verdier og gjeld.

• Les mer om: Slik får du oversikt over dødsboet

Det først som skjer med hensyn til det offentlige etter et dødsfall, er at en lege sender en dødsattest til tingretten, eller byfogden dersom man bor i Oslo.

Ettersom dette er legens ansvar, er dette noe arvingene ikke trenger å tenke på. Det er viktig å merke seg at en dødsattest ikke gir arvingene rett til å disponere over avdødes midler.

Dette kommer artikkelen tilbake til nedenfor.

Når retten har mottatt og registrert meldingene om avdødes bortgang, sender de ut en "Melding om dødsfall" til de som er registrert som avdødes arvinger. Dette kan være personer som er avdødes ektefelle, avdødes livsarvinger og eventuelle testamentsarvinger.

I samme brev pleier det å følge to skjemaer, ett som heter "Erklæring om privat skifte av dødsbo" og ett som heter "Melding om uskiftet bo". Arvingene skal kun fylle ut ett av disse skjemaene. Forskjellen på skjemaene og når de skal benyttes, behandles senere i artikkelen.

Når den avdødes verdier skal fordeles, må man vite hvem som er arvinger og hvor mye den enkelte arving har krav på.

De som er arvinger etter loven kalles legalarvinger, mens de som er arvinger etter et testament kalles testamentsarvinger.

Når arvingene er blitt enige om hvordan skiftet skal gjennomføres bør avtalen nedtegnes i et dokument som signeres av samtlige arvinger.

På denne måten kan man unngå at det oppstår etterfølgende tvister av arveoppgjøret. Det vises til del 4 for ytterligere detaljer om skifteavtalen.

Som nevnt i første del, vil man få tilsendt et skjema fra tingretten vedrørende erklæring om privat skifte.

Dette skjemaet skal man fylle ut og sende inn dersom arvingene selv ønsker å overta midlene til den avdøde og fordele verdiene mellom seg, uten hjelp fra en offentlig oppnevnt bostyrer.

Når du sender inn skjemaet som erklærer at man overtar boet til privat skifte, påtar du seg samtidig ansvaret for den avdødes forpliktelser, herunder eventuelt gjeldsansvar. Det er derfor meget viktig at arvingene skaffer seg oversikt over hvilke verdier og hvilke gjeldsposter som finnes i boet, før man bestemmer seg for å overta boet.

Avdødes selvangivelse, nå kalt skattemelding, vil som oftest gi veiledning om avdødes formue og gjeld.

Ofte kan det være vanskelig å vite med sikkerhet hvor mye gjeld den avdøde hadde. Kanskje hadde han noen private lån i tillegg til lånene i banken? Da kan man utstede det som heter proklama, som vil si at man annonserer at den avdøde er gått bort og at eventuelle kreditorer må melde seg innen en nærmere angitt frist.

Dersom kreditorene ikke lar høre fra seg innen denne fristen, vil kravet deres være tapt, og boet behøver ikke å nedbetale den aktuelle gjelden før fordelingen av verdiene.

• Les mer om: Proklama: Få oversikt over avdødes gjeld
• Les mer om: Arveoppgjør: Privat skifte

Dersom arvingene enten har problemer med å skaffe oversikt over verdiene og gjelden i boet, eller dersom de ønsker bistand fra en nøytral og profesjonell part til bringe klarhet i hva som vil være riktig fordeling av verdiene, kan en eller flere av arvingene begjære offentlig skifte.

Dette kan også gjøres etter at man har erklært privat skifte.

Begjæringen om offentlig skifte sendes til tingretten, som deretter oppnevner en offentlig godkjent advokat som bostyrer. Det er viktig å merke seg at slik behandling av saken koster penger, da bostyreren har rett til å ta seg betalt for det arbeidet hun eller han gjør.

Salæret dekkes av midlene i boet, hvilket vil si at det blir mindre til fordeling mellom arvingene når oppgjøret avsluttes.

Bostyrer vil ikke ha myndighet til å avgjøre tvister mellom arvingene. Dersom arvingene ikke kommer til enighet, vil bostyrer be domstolen om å sette en frist for å reise såkalt skiftetvist. Dette kan forklares som frist for å reise sak for domstolen.

Bostyrer vil deretter forholde seg til det som blir utfallet av skiftetvisten i den videre bobehandlingen.

• Les mer om: Vurderer du et Offentlig skifte?

I oversiktlige bo hvor arvingene er enige, er privat skifte et raskere og rimeligere alternativ til formen med offentlig skifte. I mer uoversiktlige bo og hvor arvingene er uenige, har offentlig skifte den fordel at en bostyrer, som en uavhengig tredjepart, forestår bobehandlingen.

Hvor boet er til privat skifte, men hvor arvingene lar seg bistå av en advokat i prosessen, vil dette i praksis være en viss mellomform mellom de to skifteformene. En fordel med dette alternativet er at skifteattesten gir arvingene som fremgår av denne retten til å disponere over boet, samtidig som muligheten for offentlig skifte fremdeles står åpen.

• Les mer om: Privat eller offentlig skifte?

Gjenlevende ektefelle bør undersøke om avdøde hadde livsforsikring. Dersom avdøde hadde livsforsikring, tilfaller denne gjenlevende ektefelle utenom arveoppgjøret.

Dersom gjenlevende ektefelle overtar boet i uskiftet, vil midlene inngå i uskifteboet dersom gjenlevende ikke skifter innen tre måneder etter utbetalingen er mottatt. Tidlige undersøkelser av om avdøde var livsforsikret er derfor anbefalt. På denne måten kan gjenlevende ektefelle ta en overveid beslutning med tanke på om han eller hun bør overta boet i uskiftet eller skifte med de øvrige arvingene nå.

Dersom avdøde var ugift, tilfaller forsikringssummen legalarvingene eller testamentsarvingene, eventuelt den som er direkte begunstiget av avdøde i forsikringsavtalen.

• Les mer om: Forholdet mellom livsforsikring og arv

Gjenlevende ektefelle kan ha rett til å sitte i uskiftet bo. Å sitte i uskiftet bo vil innebære at arveoppgjøret med førstavdøde ektefelles arvinger utsettes. Som nevnt vil retten normalt sende skjema kalt "Melding om uskiftet bo".

Gjenlevende ektefelle må avgi erklæring om at boet ønskes beholdt i uskifte innen 60 dager etter dødsfallet. Retten kan fastsette en lengre eller kortere frist hvis den finner grunn til det, eller forlenge en gitt frist.

• Les mer om: Skal du samtykke til uskifte?

En skifteattest – så vel som en uskifteattest – gir rett til å disponere over boet etter avdøde.

Attesten er også nødvendig for å kunne selge eller for å få overført hjemmelen til eiendom som avdøde etterlot seg.

Det er den eller de som er legitimert ved skifteattest som forestår det private skiftet. Der hvor flere arvinger har erklært privat skifte, kan det være praktisk at én, eller noen enkelte av arvingene, eventuelt en advokat, gjennomfører den praktiske bobehandlingen. Vedkommende må da få fullmakt fra de andre arvingene som fremgår av skifteattesten.

Banken til avdøde vil normalt sperre avdødes bankkonto etter dødsfallet. Inntil det foreligger en skifteattest, vil domstolen normalt – ved forespørsel om dette – likevel gi samtykke til at de som har stått avdøde nær kan betale vesentlige utgifter med avdødes midler, slik som begravelsesutgiftene og eiendomsforsikring.

Gjenlevende ektefelle har ikke rett til å sitte i uskiftet bo med førstavdødes særkullsbarn med mindre særkullsbarna samtykker. Med særkullsbarn menes i denne sammenheng barn til avdøde, som avdøde ikke har sammen med gjenlevende ektefelle.

Som hovedregel skal dermed arven etter førstavdøde gjøres opp i forhold til særkullsbarn. Særkullsbarna kan imidlertid samtykke til at lengstlevende kan sitte i uskiftet bo, og knytte betingelser til samtykket. For det tilfellet at særkullsbarnet er mindreårig, må både vergen og Statsforvalteren samtykke.

• Les mer om: Særkullsbarns rett til arv

Hvis det må antas at avdøde ikke etterlater seg midler, eller kun et minimalt beløp etter at begravelsesutgiftene er dekket, overlater domstolen midlene til den som har ordnet med begravelsen, eller en annen som har stått avdøde nær.

Domstolen vil normalt legge oversikten fra den nærstående til grunn, og gjør da en anmerkning på skifteattesten om de midler som det antas at boet består av. Den nærstående blir da kun ansvarlig for avdødes forpliktelser, herunder gjeld, innen de midlene som den nærstående mottar.

Om det skulle vise seg at avdøde hadde flere midler, vil disse midlene være til fordeling mellom arvingene. Det skal da gjennomføres et arveoppgjør.

I utgangspunktet vil ikke de midlene som den nærstående mottok inngå i boet, og dermed være med i arveoppgjøret, men domstolen kan bestemme at de skal gjøre det.

Det finnes to rettslige grunnlag for arverett etter norsk rett. Arveloven og arv etter testament.

• Les mer om: Arverekkefølgen etter arveloven
• Les mer om: Arv etter testament: Dette er reglene

Arveloven utpeker ektefelle og livsarvinger som arvinger.

Med ektefelle menes personen avdøde var gift med. Arveretten vil ikke gjelde dersom ektefellene var separerte ved dom eller bevilling på det tidspunktet vedkommende døde. Med livsarving menes avdødes direkte etterkommere, dvs. barn, barnebarn og oldebarn.

En ektefelle har rett til en fjerdedel av arven dersom avdøde har livsarvinger, dvs. 25 %. En ektefelle har imidlertid krav på en minstearv som tilsvarer 4 ganger grunnbeløpet i Folketrygden ved dødsfallet.

Er avdødes legalarvinger, vedkommendes foreldre, søsken, nieser eller nevøer, har ektefellen rett til en halvpart av arven, dvs. 50 %.

Det kan være verdt å merke seg at dersom lengstlevende ektefelle benytter retten til å sitte i uskiftet bo, blir det ikke regnet med arv fra førstavdøde til lengstlevende dersom boet blir skiftet etter at lengstlevende har falt fra.

Livsarvinger arver i utgangspunktet likt. Dersom en av livsarvingene er død, går arven over til livsarvingens barn, dvs. avdødes barnebarn.

For at en samboer skal ha arverett, må vedkommende ha, ha hatt eller vente barn med avdøde. I så fall vil en samboer i utgangspunktet ha rett til arv tilsvarende 4 ganger grunnbeløpet i Folketrygden ved dødsfallet.

Dersom dette ikke er tilfellet, vil ikke en samboer etter dagens regelverk ha arverett etter avdøde, med mindre vedkommende er tilgodesett i avdødes testament.

• Les mer om: Arveloven

Hvis avdøde ønsket en annen fordeling enn den arvelovens arverekkefølge legger opp til, må dette ha vært bestemt i testament. I et testament vil testator fastsette hva som skal skje med det vedkommende etterlater seg.

Én forutsetning er at den testamentariske disposisjonen ikke strider mot livsarvingers pliktdelsarv. To tredjedeler av avdødes formue er pliktdelsarv for livsarvingene.

Pliktdelsarven er imidlertid begrenset til 15G (15 ganger folketrygdens grunnbeløp) for hver av avdødes barn eller hvert barns linje. Det innebærer at større formue vil gi større handlingsrom for testator i testament.

I testament kan for eksempel testator tilgodese frivillige organisasjoner, eller fastsette en bestemt fordeling av enkelte gjenstander til bestemte testamentsarvinger. Hovedregelen er at et testament skal tolkes i samsvar med testators mening.

Det stilles formkrav til testament, blant annet krav om vitnesignatur. Hvis en arving skal fremme innsigelser som går ut på at et testament er ugyldig, gjelder det en 6 måneders frist.

• Les mer om: Testament

En ektepakt vil ha betydning for arveoppgjøret. I arveoppgjøret er det boet etter avdøde som skal fordeles. Dersom ektefellene har bestemt fullt særeie i en ektepakt, må man få oversikt over hva den avdøde ektefellen eide for å vurdere hva boet består av.

Dersom det i en ektepakt er fastsatt at bestemte eiendeler er avdødes særeie, tilhører disse eiendelene avdødes bo. Gjenlevende ektefelle vil uavhengig av dette fremdeles ha krav på 1/4 av verdiene i boet etter avdøde, inkludert særeiemidlene, så lenge avdøde etterlater seg livsarvinger.

• Les mer om: Ektepakt

Hvis en arving er under 18 år, og mottar arv av en viss størrelse, er det i dag Statsforvalteren som skal forvalte den mindreåriges arv. Det avgjørende er om den mindreårige får formue som overstiger to ganger Folketrygdens grunnbeløp.

Dersom det ikke foreligger et testament som regulerer spørsmålet, vil Statsforvalteren forvalte hele den mindreåriges arv.

Dersom det indirekte kreves samtykke fra den mindreårige arvingen for at gjenlevende ektefelle skal kunne sitte i uskiftet bo, er det den mindreåriges verge og Statsforvalteren som må samtykke.

Det er foreldre med foreldreansvar som er den mindreårige arvingens verger. Å sitte i uskiftet bo vil innebære at arveoppgjøret med den mindreårige arvingen utsettes.

Arvingene bør som nevnt innledningsvis sette opp en skriftlig skifteavtale. Med skifteavtale menes i denne sammenheng en avtale om fordelingen av arven.

Det er full avtalefrihet på skiftet. Arvingene og eventuell gjenlevende ektefelle, kan selv bli enige om en verdsettelse av eiendeler og fordelingen. Det er som oftest også det mest praktiske.

Alternativet er at verdsettelsen gjennomføres ved en registreringsforretning med namsfogden i et offentlig skifte. Namsfogden er i dag organisert som en del av politiet.

Både når et bo blir skiftet offentlig, og når et bo blir skiftet privat, vil det som regel være behov for beslutninger. En skifteavtale vil i ettertid kunne fungere som et bevis for at det var enighet om den eller de beslutninger som ble fattet vedrørende fordelingen av arven.

Når arvingene er blitt enige om hvordan skiftet skal gjennomføres, bør skifteavtalen signeres av alle arvinger, herunder eventuell gjenlevende ektefelle.

Det er dessverre ikke uvanlig at en eller flere parter i et arveoppgjør etter hvert som tiden går mer eller mindre rettmessig kan føle at de kom dårligere ut av oppgjøret enn de andre arvingene.

Ofte skyldes dette at enkelte eiendeler eller eiendommer har utviklet seg forskjellig i verdi. Da kan det være fristende å hevde at arveoppgjøret ikke er fullført og at man fremdeles har noe til gode i boet.

Slike etterfølgende krav kan imidlertid lett avvises dersom man har en detaljert avtale som regulerer fordelingen av alle boets verdier og gjeld. Klare skriftlige avtaler bidrar gjerne til å løse tvister raskt, og ofte kan de forhindre at uenighetene i det hele tatt oppstår.

Det er en rekke spørsmål som typisk vil oppstå forut for og underveis i prosessen med skifteoppgjøret.

Oppsummert må man vite hvem som er arvinger og hvor mye den enkelte arving har krav på når boet skal skiftes. Arveretten kan enten følge direkte av loven eller av avdødes testament.

Dersom gjenlevende ektefelle ikke skal overta boet i uskifte, må arvingene ta stilling til om de vil overta boet til privat skifte eller om boet skal skiftes offentlig.

Dersom en eller flere arvinger erklærer at boet skal skiftes privat, påtas samtidig ansvaret for den avdødes forpliktelser. Dette inkluderer gjeldsansvar. Arvingene bør derfor ha oversikt over både verdier og gjeld i boet, før man bestemmer seg for å overta boet til privat skifte.

En slik oversikt kan arvingene skaffe seg ved å utstede proklama, hvor da eventuelle kreditorer gis en frist til å melde krav i boet. En advokat vil kunne bistå med å kartlegge om boet bør overtas til privat skifte.

Videre vil en ektepakt ha betydning for skifteoppgjøret. I skifteoppgjøret er det boet etter avdøde som skal fordeles. Gjenlevende ektefelle vil også være å regne som arving i boet.

Om arvingene ønsker bistand til arveoppgjøret, kan de velge å la seg bistå av en advokat. Der hvor boet er til privat skifte, vil en advokat kunne se til at arveoppgjøret gjennomføres korrekt, og senere konflikter vil dermed også kunne unngås.

Offentlig skifte kan være en alternativ skifteform til privat skifte. Bostyreren vil ta betalt for det arbeidet hun eller han gjør, og dette dekkes av boet. Offentlig skifte kan være aktuelt dersom arvingene har problemer med å skaffe oversikt over verdier og gjeld i boet.

Om en eller flere arvinger ønsker det, kan de i tillegg la seg bistå av egen advokat. Det vil kunne være aktuelt dersom det er uenighet og behov for å gå avgjort en tvist mellom arvingene for domstolen, ved en såkalt skiftetvist.

Avslutningsvis nevnes at en skriftlig skifteavtale kan bidra til å unngå etterfølgende tvister av arveoppgjøret.

Vi bistår klienter over hele landet.