Arverett og arverekkefølgen: Hvem er arvinger?
Hvem har arverett? Ved en persons bortgang gir arveloven regler (arveregler) for hva som skal skje med avdødes eiendeler og forpliktelser. Det er behov for arveregler for å vite hvordan eiendelene skal fordeles og hvordan avdødes kreditorer skal få dekning for sine krav. Dersom du ikke oppretter et testament vil arven etter deg bli fordelt etter arvereglene i arveloven.
Ring
22 93 38 50Arverett: Hvordan fordeles arv etter arveloven?
Hvis arvelater ikke har opprettet et testament, noe mange av oss ikke har, vil arven etter vedkommende fordeles etter arverekkefølgen i arveloven (slektens arverett) til barn og særkullsbarn, og etter reglene om ektefeller eller samboers arverett.
Arverekkefølgen er delt i tre klasser.
Arvegangsklassene er delt opp slik:
- Arveklasse 1 i arveloven er arvelaters livsarvinger (arvelaters barn, barnebarn, oldebarn, osv.).
- Arveklasse 2 i arveloven er foreldrene til arvelater eller arvelaters søsken, eller deres barn (nieser og nevøer)
- Arveklasse 3 i arveloven er arvelaters besteforeldre eller besteforeldrenes barn osv. (dvs. tanter og onkler, og deres barn). Barn av kusiner og fettere arver ikke. Oldeforeldre og tremenninger har heller ikke arverett etter arvelater.
Rollen til advokaten er å veilede deg på best mulig vis i forbindelse med alle spørsmål du skulle ha når det gjelder arv og arveoppgjør.
- Les mer om: Arv
- Les mer om: Nye endinger i arveloven fra 2021
Arverett barn, særkullsbarn, foreldre og søsken, besteforeldre, onkler og tanter. Prinsippet om nærmeste arveklasse først
Arvelovens regler om arverekkefølgen bestemmer at arven tilfaller den eller de som befinner seg i den nærmeste arveklassen. Dette er likevel en sannhet med modifikasjoner ettersom samboere og ektefeller har en selvstendig arverett. Se mer om dette nedenfor.
Arven fordeles etter prinsippet om fordeling etter linjer med lik del på hver gren.
I arveklasse én finner vi arvelaters livsarvinger, det vil si barn, barnebarn osv. Det er arvelaters barn som først har arverett. Dersom et av barna har gått bort før arvelater, går dennes arverett videre til hans eller hennes barn, altså arvelaters barnebarn.
Eksempel: Dersom arvelater har to barn, og det ene barnet har gått bort før arvelater, men har to barn selv, altså arvelaters barnebarn, blir arven fordelt slik: det gjenlevende barnet arver halvparten, mens de to barnebarna arver en fjerdedel hver.
Hvis arvelater ikke har barn, barnebarn, osv. går arven til arvelaters foreldre, avdødes søsken eller deres barn i arveklasse to. Er arvelaters far eller mor død, arver ikke den gjenlevende forelder alt. Halvparten av arven går til den arvelaters fars eller mors livsarvinger, mens den andre halvparten tilfaller den gjenlevende av foreldrene.
Hvis avdødes foreldre ikke lenger lever og avdøde heller ikke har søsken, vil arven etter arvereglene gå arvinger i arveklasse tre. Dette er avdødes besteforeldre, avdødes tanter og onkler eller deres barn.
- Les mer om: Arv til søsken og halvsøsken
Hva er livsarvinger?
Livsarvinger er arvelaters barn, barnebarn, oldebarn osv. Adopterte barn er selvsagt likestilt med biologiske barn. Dersom arvelater er gift vil hans eller hennes livsarvinger være både felles barn og egne barn, såkalte særkullsbarn.
Livsarvinger befinner seg i første arvegangsklasse etter arvelater. Dersom arvelater ikke har ektefelle eller samboer med arverett arver livsarvingen alt.
- Les mer om: Særkullsbarns rett til arv
Arverekkefølge og fordeling ved testament
Har arvelater opprettet et testament vil den delen av boet som ikke er omfattet av testamentet, bli fordelt etter arverekkefølgen.
Når man oppretter testament må man imidlertid være bevisst på at man ikke har lov til å testamentere bort livsarvingenes pliktdelsarv, eller minstearven til ektefellen eller samboeren med arverett.
Har arvelater verken livsarvinger, ektefelle eller samboer med arverett, står han eller hun helt fritt til å fordele arven slik som han eller hun ønsker.
Vi hjelper deg med å sette opp et testament som tilgodeser den eller de du måtte ønske i samsvar med gjeldende regler.
- Les mer om: Testament
Livsarvingers pliktdelsarv
Livsarvinger nyter et sterkt arverettslig vern gjennom reglene om pliktdelsarven.
Pliktdelsarven setter begrensninger for hvor mye arvelater kan testamentere til andre. Livsarvinger har til sammen krav på to tredeler av formuen etter arvelater, men aldri mer enn 15 ganger Folketrygdens grunnbeløp (15G) til hvert barn eller hvert barns linje.
Livsarvinger kan som en klar hovedregel ikke gjøres arveløs.
- Les mer om: Pliktdelsarv: Dette er reglene
Ektefelle og samboers arverett
En ektefelle har en selvstendig arverett etter loven, som ikke reguleres av arverekkefølgen.
Dersom arvelater er gift og har barn er ektefellens arverett på ¼ av arvelaters formue, og minimum 4 ganger Folketrygdens grunnbeløp (4G). Dersom arvelater er gift, men ikke har barn, arver ektefellen halve arvelaters formue, og minimum 6 ganger Folketrygdens grunnbeløp (6G) overfor arvelaters arvinger i klasse 2. Ektefellen vil imidlertid arve alt dersom det kun er arvinger i klasse 3 etter avdøde.
Det er kun samboere som har, har hatt, eller venter felles barn, som har arverett. Samboers arverett etter loven er begrenset til 4G. Samboers arverett er lik uavhengig om arvelater har arvinger i arveklasse 1, 2 eller 3.
Både ektefellen og samboerens rett til minstearv på hhv. 4G og 6G går foran arveretten til slektsarvingene i første og andre arveklasse. Dersom arvelaters formue er på 4G eller mindre arver derfor ektefellen eller samboeren alt.
Fordeling av arven dersom arvelater ikke etterlater seg arvinger etter loven eller testamentsarvinger
For det tilfellet at arvelater ikke etterlater seg noen slektsarvinger som beskrevet i de tre arveklassene, ektefelle eller samboer, såkalte legalarvinger, og heller ikke har opprettet testament, følger det av arveloven at staten tar ansvar for å fordele arven til frivillige organisasjoner som har til formål å hjelpe barn og unge.
Ved særlige tilfeller kan departementet etter søknad avgjøre at formuen helt eller delvis skal fordeles til øvrige slektninger eller andre som har stått arvelater nær.
Våre advokater bistår deg ved arverettslige spørsmål
Våre advokater bistår deg ved arverettslige spørsmål:
- Er du etterlatt og lurer på hva du får i arv?
- Hvem som arver?
- Og hvordan arven skal fordeles?
Bli kjent med våre advokater i dag
Hvorfor bør du velge Codex Advokat?
Vi i Codex Advokat er opptatt av å ha ledende spisskompetanse innenfor familie- og arverett, og er alltid opptatt av å finne gode løsninger for å kunne gi deg en bekymring mindre i fremtiden.
Hva skjer når du tar kontakt med oss?
- Vi ønsker at det skal være lav terskel for å ta kontakt med oss.
- Du får en trygg - og juridisk sterk støttespiller i ryggen.
- Du får innledende råd og veiledning ut ifra din sak.
Dette lover vi deg
- Vi gir deg raske og tydelige råd ut ifra din situasjon.
- Vi sørger for å ivareta dine interesser samvittighetsfullt.
- Du vil få bistand fra en spesialisert advokat, som sammen med deg jobber for å oppnå best mulig resultat i saken.
- Du vil få en bekymring mindre.
Vi bistår klienter over hele landet.
