Hva er et sammensatt skifte?

Mange ekteskap ender ved at den ene ektefellen dør. De verdiene vedkommende etterlater seg skal da deles mellom hennes eller hans arvinger.

Derav navnet sammensatt, da det både skal skiftes mellom ektefellene og mellom avdøde og dennes arvinger. Lengstlevende ektefelle beholder både sin andel av felleseiet, og mottar arv etter avdøde.

• Les mer om: Arv
• Les mer om: Testament

Reglene om skifte av felleseiet mellom lengstlevende ektefelle og avdødes arvinger står i ekteskapslovens kapittel 15, §§ 76-78. Utgangspunktet for skiftet er regelverket som anvendes ved et samlivsbrudd på grunn av separasjon/skilsmisse. Disse reglene fremgår av ekteskapsloven kapittel 12.

Før et sammensatt skifte påbegynnes må det avklares om lengstlevende ektefelle kan sitte i uskiftet bo og om lengstlevende i så fall ønsker dette. Et uskiftet bo medfører at fordelingen av arv etter avdøde utsettes.

• Les mer om: Uskiftet bo

Når det er avklart at lengstlevende ikke kan eller vil sitte i uskifte bo skal det altså gjennomføres et sammensatt skifte. Hovedregelen er at felleseiet skal deles likt mellom ektefellene. Særeie holdes utenfor delingen. Men det foreligger også unntak fra denne formelle hovedregelen om at felleseiet skal likedeles. Disse unntakene kan følge av loven eller av avtale mellom ektefellene.

Ektefellene kan eksempelvis holde verdier utenfor deling i medhold av ekteskapslovens regler om skjevdeling. Skjevdeling innebærer at formuesverdier som klart kan føres tilbake til midler ektefellen hadde før inngåelse av ekteskap eller som er ervervet som arv eller gave, kan holdes utenfor likedelingen. Eksempelvis kan verdien av familiehytta den ene ektefellen arvet av sine foreldre holdes utenfor fordelingen i medhold av lovens regler om skjevdeling.

Utgangspunktet er at nettoverdien av felleseiemidler ektefellene hadde på skjæringstidspunktet skal deles. Det lengstlevende erverver etter førsteavdødes bortgang holdes utenfor skiftet. Skjæringstidspunktet settes ved ektefellens død. Nå eventuelle særeie- og skjevdelingsmidler er identifisert, og gjeld trukket fra sitter lengstlevende og dødsboet igjen med sin netto av felleseiemidler som skal deles mellom lengstlevende og dødsboet.

Verdsettelsen av de midlene som skal deles skjer på samme måte som ved et ordinært ektefelleskifte. Ved offentlig skifte er det verdien på utlodningstidspunktet som legges til grunn. Ved privat skifte er det verdien når det er bestemt hvem som overtar eiendelen som legges til grunn.

• Les mer om: Skilsmisseoppgjør

Ekteskapsloven har noen unntak fra de ordinære reglene om ektefelleskifte ved et sammensatt skifte. Unntakene er til gunst for gjenlevende ektefelle. Forloddsregelen i ekteskapsloven § 61 a, b og d gjelder ikke for arvingene.

Avdødes arvinger kan ikke kreve forlodds uttak av avdødes eiendeler. Dette innebærer at de eiendeler og rettigheter som avdøde selv kunne ha holdt utenfor delingen, nå går inn i felleseiet.

Avdødes arvinger kan heller ikke kreve vederlag dersom den andre ektefellen har brukt felleseiemidler til å øke verdien av særeiemidlene eller midler som er unntatt fra likedelingen. Disse rettighetene er imidlertid i behold hos lengstlevende ektefelle.

Videre kan ikke arvingene i medhold av loven kreve lemping av avtale om særeie eller unntak fra skjevdeling. Dette gjelder selv om avdøde kunne krevd dette.

En rett arvingene har ved et sammensatt skifte er retten til å kreve skjevdeling av verdier som avdøde selv kunne krevd skjevdelt. Kravet fremsettes overfor lengstlevende og må dokumenters på samme måte som et skjevdelingskrav en ektefelle hevder å ha ved en ordinær skilsmisse.

På et punkt er det også her en særregel til gunst for gjenlevende ektefelle. Dersom vedkommende først overtar boet uskiftet, så kan ikke arvingene etter førstavdøde fremsette et krav om skjevdeling dersom boet etter avdøde blir skiftet før gjenlevende selv dør. Når boet tas over uskiftet faller retten til å kreve skjevdeling bort.

Etter at man har foretatt et skifte av felleseiet, skal dødsboet deles mellom arvingene etter alminnelige regler om dødsboskifte. Arveloven legger føringene for hvordan delingen av dødsboet skjer, med mindre det foreligger et testament etter avdøde. Ektefellen arver i utgangspunktet 1/4 av verdiene avdøde etterlater seg, mens resten tilfaller avdødes livsarvinger.

Dersom avdøde ikke hadde livsarvinger, arver ektefellen 1/2 av verdiene.

Vi bistår klienter over hele landet.