Fars rettigheter ved barnefordeling etter samlivsbrudd

Barneloven er kjønnsnøytral, og dermed har ingen av foreldrene i utgangspunktet rett på mer samvær med barnet enn den andre. En del fedre beskriver likevel at de opplever å bli satt på sidelinjen i tiden etter samlivsbrudd, og at de får lite samvær, til tross for at det for barnet er viktig med god tilknytning og fortrolighet med både mor og far.

Forskergruppen som gjennomførte studien undersøkte hvordan barns fortrolighet til foreldrene påvirkes i tiden etter en skilsmisse, og om dette får negative konsekvenser for barnas helse og selvoppfatning. Studien ble gjennomført over en toårsperiode med tenåringer mellom 11 og 13 år.

Studien fant at redusert fortrolighet mellom barn og deres fedre etter skilsmisse gir særlig risiko for utfordringer knyttet til barnas helse og selvoppfatning.

Forskerne beskriver i studien at det fra et folkehelseperspektiv derfor synes som en viktig oppgave å bevare forholdet og fortroligheten mellom barn og deres fedre etter en skilsmisse.

Avgjørelsen i barnefordelingssaker skal utelukkende rette seg etter hva som er "best for barnet". Dette følger av barneloven § 48. Men hva er best for Liv og Jonas?

Under følger en gjennomgang av viktige momenter i denne vurderingen når beslutningen skal tas av domstolen.

• Les mer om: Barnefordeling: Rettigheter ved foreldretvist
• Les mer om: Barneloven
• Les mer om: Dette er gangen i en barnefordelingssak
• Les mer om: Mekling og meklingsattest ved barnefordeling

Det Kari fra eksempelet over sier er ofte riktig når det gjelder de minste barna. Hadde Liv og Jonas vært ett og tre år ved samlivsbruddet, ville de sannsynligvis hatt en sterkere tilknytning til mor enn til far. Dette handler litt om biologi og litt om ansvarsfordelingen mellom foreldrene i begynnelsen av barnets liv.

Det er imidlertid viktig å huske på at barnas behov forandrer seg etter hvert som barnet vokser til. Det som er det beste for et barn på 1 år er ikke nødvendigvis det beste for et barn på 5 år.

En avtale om fast bosted hos mor den første tiden etter bruddet og når barna er små kan være en god idé. Så kan det heller lages en samværsavtale som regulerer hvordan samværet gradvis skal økes etter hvert som barna blir eldre. Partene kan også avtale hvor ofte de skal revurdere avtalen for å vurdere økningen av samværet.

• Les mer om: Samværsavtale ved barnefordeling?
• Les mer om: Barnefordeling når barna er små: Dette bør du vite

Dersom du ikke blir enig med mor om en endret samværsavtale, må den som ønsker en endring kalle inn til mekling på familievernkontoret. Dersom foreldrene ikke blir enige om å utvide samværet når barnet er blitt eldre, har begge foreldre alltid en mulighet til å prøve spørsmålet om samvær i domstolen.

Når barna blir på alder med Jonas og Liv, vil det som var situasjonen da barna var små, ha mindre betydning for hva som er best for barna i dag.

Umiddelbart etter et samlivsbrudd vil det ofte være i barnets interesse at hverdagen fortsetter i størst mulig grad som før. For å få til dette er det best om foreldrene viderefører den omsorgsfordelingen som ble praktisert før bruddet. Dersom mor utførte 90 % av omsorgsoppgavene mens foreldene bodde sammen er det vanskelig for far å kreve en 50/50 løsning rett etter bruddet.

Ettersom Per og Kari begge bidrar til omsorgen av barna og barna er henholdsvis 10 og 12 år, stiller begge foreldrene ganske likt på dette punktet når det gjelder hva som er best for barnet.

• Les mer om: Barnefordeling 50/50

Barn under 7 år kan også høres dersom de er modne nok og har evne til å danne seg synspunkter om saken. Videre følger det av loven at det skal legge avgjørende vekt på meningen til et barn som har fylt 12 år, forutsatt at de har oppnådd normal grad av modning.

Dersom Jonas har en klar formening om at han ønsket å bo hos far og hvor mye samvær han ønsker med mor, så vil dette altså kunne få stor betydning for saken i en domstol.Jonas sin mening kan imidlertid også bli satt til side, da en gutt på 12 år ikke alltid er i stand til å forstå sitt eget beste.

Jonas kan også oppleve at det er vanskelig å "velge", så selv om han har rett til å bli hørt er uansett foreldrene eller dommeren som bestemmer.

Det er ofte best for et barn med så stabile oppvekstforhold som mulig. Derfor legger ofte retten til grunn en løsning som sikrer at dagens situasjon videreføres i størst mulig grad.

I en situasjon der begge foreldre har vært aktive med å følge opp barna, og det ikke er opplagt hva som er det beste for barna, kan det å bli boende i nærmiljøet være av betydning. Enten i form av å beholde huset eller bosette seg innen samme skolekrets.

Barna vil da oppleve at de kan beholde sin omgangskrets også etter samlivsbruddet.

• Les mer om: Samværsrett - Din Guide

Far sin rett til samvær vil avhenge av mange ulike forhold. Det er viktig å understreke at momentlisten over på ingen måte er uttømmende.

Andre momenter som kunne vært nevnt er om barnet har spesielle behov som letter kan ivaretas hos den ene forelderen, og ikke minst er mor og fars individuelle omsorgsevne viktig.

Historie med vold, rus eller psykiatri hos en av foreldrene, kan naturligvis medføre redusert samværet dersom problemene gjør forelderen mindre skikket til å ta ansvar for barnet.

Per og Kari ble, etter litt frem og tilbake, enige om at det beste for Liv og Jonas var at de ble boende fast hos Kari, og at de skulle være hos Per annenhver uke fra torsdag til tirsdag. Liv og Jonas skulle dessuten dele på å være hos foreldrene i skoleferiene.

Så en dag nekter Kari barna å ha samvær med Per. Kari påstår at barna ikke vil til pappa. Kari påstår at barna er redd pappa og at hun ikke vil tvinge dem til å ha samvær. Kari opplyser og at hun mistenker at far har slått Jonas. Per skjønner ingenting, og mener at dette må være noe Kari har funnet på.

Sist barna var på samvær sa begge at de ville være mer hos ham. Per tror Kari gjør dette for å "staffe" ham fordi han nå har fått kjæreste.

Som forelder har du både en rett og en plikt til å beskytte dine barn mot uønskede situasjoner. Det som er vanskelig er å vurdere når en situasjon er slik at samvær stanses.

Barnelovens utgangspunkt er at avtalt samvær skal gjennomføres, slik at det er nektelse av samvær som må begrunnes. Det er og viktig å huske at begge foreldrene har et ansvar for at samværet blir gjennomført, og om det stanses så bør det være forbeholdt situasjoner der samværet kan utsette barna for en reell fare. Det bør også vurderes om samværet kan gjennomføres på en annen måte som tar bort eller vesentlig begrenser risikoen for en konkret hendelse.

En stans i samværet kan bli mer eller mindre permanent avhengig av hva foreldrene gjør videre. En mulighet er at foreldrene prøver å løse situasjonen selv. Dersom det ikke går kan en mulighet være å søke råd hos familievernkontoret. Om foreldrene fortsatt ikke blir enige må spørsmålet om samvær avgjøres i retten.

Dersom det foreligger en avgjørelse eller rettsforlik om samvær kan bostedsforelderen pålegges å betale tvangsmulkt hvis man urettmessig bryter samværsavtalen. Tingretten kan fastsette en stående tvangsmulkt som i en viss periode skal gjelde hver gang samværsretten ikke respekteres.

Domstolen skal ikke fastsette tvangsmulkt dersom samvær er umulig, for eksempel fordi det er en risiko for at barnet vil bli utsatt for vold eller skade.

Jonas og Liv bor fortsatt fast hos mamma. Så får hun jobb på det nye sykehuset i Tromsø, og vil flytte dit med barna. Hva kan Per gjøre nå?

I vårt eksempel var Per og Kari gift da de fikk barn, så begge har foreldreansvar for barna. Men ettersom barnet bor fast hos Kari, kan hun beslutte å flytte innenlands med barnet i Norge.

Kari sin flytting vil påvirke Per sin mulighet til å treffe barna. Han kan ikke fortsette å se barna fra torsdag til tirsdag annenhver uke når han bor i Oslo og barna bor i Tromsø.

Dersom du opplever at mor planlegger å flytte med barna hun har fast bosted for har du krav på et varsel når flyttingen vil påvirke ditt samvær.

Hvis du ikke blir enig med mor om en ny samværsavtale som tar høyde for de nye forholdene, må den som flytter kalle inn til mekling på familievernkontoret.

Formålet med meklingen er å få hjelp til å avtale en ny samværsordning. Dersom dere fortsatt ikke blir enig kan begge parter vurdere om de ønsker å anlegge sak for domstolene. Domstolene vil da alltid ta utgangspunkt i hva som er det beste for barnet.

Dersom du opplever at mor planlegger å flytte ut av landet, så vil du som har foreldreansvar kunne stoppe dette. En mor som tar med barna ut av landet uten ditt samtykke vil da risikere å bli straffeforfulgt for barnebortføring.

Dersom du er en forelder med samværsrett skal du bli varslet senest 3 måneder før flyttingen, og den som flytter må kalle inn til mekling dersom dere ikke blir enige på egen hånd.

I eksempelet med Per og Kari, så kan det tenkes at barna blir med mor til Tromsø. Etter å ha bodd der i 2 år så blir Kari alvorlig syk. Hva skjer med Liv og Jonas da?

Hvis Kari blir så syk at hun ikke kan ta vare på barna, så vil far være den nærmeste til å bistå. I den grad mor sin omsorgsevne blir varig svekket, kan det også være aktuelt at far overtar hovedomsorgen for barna permanent.

I vårt eksempel har både Kari og Per hatt et nært forhold til barna, og det er heller ingen ting å utsette på Per sin omsorgskompetanse. Da vil det naturlige være å bo fast hos Per.

Dersom du opplever at mor eller far blir for syk til å ta vare på et barn og du vurderer det som best at barnet bor fast hos deg (permanent eller i en overgangsperiode), så ta spørsmålet opp med vedkommende.

En sjelden gang kan det oppstå en situasjon der en av foreldrene blir akutt og/eller alvorlig syk og omsorgsevnen midlertidig eller gradvis blir vesentlig svekket hos den av forelderen med hovedomsorgen.

Om partene ikke kommer til en enighet kan, i ytterste konsekvens, Barnevernstjenesten bli koblet på for å frata den syke forelderen omsorgen for barn. Dette vil skje fordi vedkommende ikke kan ta vare på et barn.

Hvor barnet i et slikt tilfelle blir plassert vil være en konkret vurdering. I enkelte tilfeller kan de akuttplassers hos den andre forelderen, men oftest velger Barnevernet å bruke et beredskapshjem i slike tilfeller.

Du kan ikke forvente at Barnevernstjenesten sørger for at barna blir plassert hos deg dersom den andre blir alvorlig syk og uten evne til å ta vare på et barn.

Dersom du ønsker at barnet skal bo fast hos deg må du anlegge sak mot den andre med krav om fast bosted hos deg.

Vi bistår deg blant annet med følgende:

• Avtaler om samvær
• Spørsmål om foreldreansvar
• Generell rådgivning
  • Delt fast bosted eller samvær, hva er best?
  • Mekling på familievernkontoret, må jeg?
• Rettigheter ved samværsnekt
• Rettigheter nå mor flytter
• Foreta en vurdering av din sak
• Være din advokat i en rettssak

Vi bistår klienter over hele landet.