Foreldreansvar: Hva er dine rettigheter og plikter?

Du har foreldreansvar hvis du er biologisk eller adoptiv forelder til barnet ditt.

Eksempler på viktige beslutninger som må tas om barnets personlige forhold:

• Barnets navn
• Valg av skole
• Medisinsk behandling
• Samtykke til medisinske inngrep
• Vergemål
• Innmelding i trossamfunn
• Søknad og utstedelse av pass
• Flytting til utlandet
• Adoptere bort barnet
• Samtykke til ekteskapsinngåelse før barnet er fylt 18 år

Alt dette er viktige valg som en med foreldreansvar er pliktig til å ta med hensyn til hva som anses som barnets beste. Barnets behov og interesser skal bli vektlagt.

• Les mer om: Barnefordeling: Rettigheter ved foreldretvist

Hvis dere er gift eller bor sammen vil dere ha felles foreldreansvar.

Som forelder kan du reise sak for domstolen dersom dere ikke blir enige om hvem som skal ha foreldreansvaret. Før sak kan reises, må dere møte til mekling på nærmeste Familievernkontor for å prøve å komme til en enighet der.

Foreldreansvar utøves enten felles av begge foreldre eller av en forelder alene. Har dere felles foreldreansvar må begge være enige i, og i noen tilfeller gi skriftlig samtykke til, viktige avgjørelser som tas for barnet.

Det avgjørende for hvem som har foreldreansvar er når barnet er født:

• For barn født før 1. januar 2020 har foreldre felles foreldreansvar hvis dere er eller har vært gift. Dette gjelder også for dere som var samboere ved fødselen, og barnet er født mellom 1. januar 2006 og 1. januar 2020. I andre tilfeller har mor foreldreansvaret alene, dersom dere ikke har en skriftlig avtale om noe annet. Foreldre som fikk barn før 1. januar 2020 uten å bo sammen, men som flytter sammen senere, får ikke automatisk felles foreldreansvar som følge av flyttemelding. Det kreves i så fall at skattekontoret mottar skriftlig avtale om felles foreldreansvar.
• For barn født fra og med 1. januar 2020, har foreldre felles foreldreansvar uavhengig av om dere er gift, samboere eller bor hver for dere.

Dersom dere bor hver for dere ved fødselen, kan mor få foreldreansvaret alene hvis hun innen ett år fra farskap ble fastsatt, sender melding til Folkeregisteret. Dersom far ikke ønsker foreldreansvar, kan han innen samme frist sende melding om det til Folkeregisteret.

I de tilfeller hvor mor ber om foreldreansvar alene, kan far bringe saken inn for domstolen for avgjørelse dersom han ikke er enig. Domstolen krever i slikt tilfelle gyldig meklingsattest fra Familievernkontoret. Inntil eventuell avtale eller avgjørelse om foreldreansvaret foreligger, har dere felles foreldreansvar.

Foreldre som har felles foreldreansvar, men barnet bor fast sammen med den ene forelderen, vil det være bostedsforelderen som har bestemmelsesrett i spørsmål som gjelder de vesentlige siden av den daglige omsorgen for barnet.

Når foreldrene har felles foreldreansvar, innebærer dette blant annet at begge må gi samtykke til søknad om:

• Pass
• Flytting til utlandet
• Valg av type skole
• Navnevalg
• Innmelding i trossamfunn
• Eventuelle større medisinske inngrep

Ved felles foreldreansvar er begge foreldrene verger for sitt barn i økonomiske spørsmål. Det vil si at foreldrene i fellesskap tar beslutninger om hvordan for eksempel arv, gaver og forsikringspenger skal benyttes.

Ved felles foreldreansvar må også begge foreldrene gi sitt samtykke til eventuell adopsjon. Dette kan være aktuelt der foreldrene ikke har bodd sammen og mors eller fars nye partner ønsker å overta det formelle foreldreansvaret.

Delt omsorg innebærer at barnet har fast bosted på to steder, og at barnet tilbringer omtrent like mye tid hos både mor og far. Delt omsorg er ikke det samme som felles foreldreansvar.

• Les mer om: Delt bosted, fast bosted og delt fast bosted - Din [Guide]

De fleste beholder felles foreldreansvar ved samlivsbrudd.

Det skal mye til for at mor eller far mister sitt foreldreansvar. Foreldrene kan imidlertid gjøre en avtale, dersom den ene ikke ønsker noe foreldreansvar. Denne avtalen må meldes inn til Folkeregisteret for å bli gyldig.

• Les mer om: Skilsmisse - Din [guide] fra advokaten

Hvis dere ikke er gift eller samboere ved fødsel, vil mor automatisk få foreldreansvaret alene. Dette kan endres i en avtale.

Typiske tilfeller der man ønsker å ha foreldreansvaret alene, er der man opplever det som vanskelig å samarbeide med den andre av foreldrene. Det kan være problematisk å få tak i den andre når man skal få pass til barnet slik at man gjentatte ganger må få nødpass, eller vil få problemer med utenlandsreiser.

Det kan også være tilfeller der man ikke vet hvor den andre av foreldrene befinner seg, eller denne har flyttet til utlandet og har meldt seg ut av barnets liv.

I noen saker ser vi at en av foreldrene krever foreldreansvar alene. Dette kan skyldes at den andre forelderen for eksempel er fraværende, eller at foreldrekonflikten gjør det vanskelig for foreldrene å samarbeide om avgjørelser knyttet til barnet.

I slike tilfeller kan foreldrene avtale at bare den ene skal ha foreldreansvaret alene. Den andre forelderen vil da si fra seg foreldreansvar.

Hvis den andre forelderen ikke ønsker å si fra seg foreldreansvaret, må spørsmålet bringes inn for retten. Retten må da ta stilling til om foreldrene skal fortsette å ha felles foreldreansvar eller om den ene skal fratas foreldreansvar.

• Les mer om: Er det mulig å si fra seg foreldreansvaret?

En rettighet kan anses å være en frihet eller et privilegium for den enkelte, og er å anse som et motstykke i tilsvarende plikter som påhviler den enkelte.

Med foreldreansvar har du både bestemmelsesrett- og plikt overfor barnet. I dette ligger et ansvar knyttet til avgjørelser om barnets personlige forhold. Dersom barnet har en oppnevnt verge, vil spørsmål knyttet til økonomi falle utenfor foreldreansvaret.

Barnet har videre en rett på å bli ivaretatt og få omtanke av deg som har foreldreansvar. Dette betyr at du med foreldreansvar har en omsorgsplikt overfor barnet.

Foreldreansvaret skal alltid utøves ut ifra det enkelte barnets interesser og behov, som også kalles barnets beste.

Barnets beste er et skjønnsmessig kriterium, som innebærer at foreldre med foreldreansvar må ta avgjørelser etter en konkret helhetsvurdering av det konkrete barnets interesser og behov. Her kan det være vanskelig å ikke glippe, dersom man står i en vanskelig konflikt med den andre forelderen.

Dette gjelder i alle saker om hvor barnet skal bo, spørsmål om samvær og spørsmål om hvem som skal ha foreldreansvar.

Som forelder med foreldreansvar er det viktig å ta i betraktning at barnet har en medbestemmelsesrett i forhold som berører barnet når barnet blir i stand til å danne egne synspunkter om det saken dreier seg om.

Dette innebærer at foreldrene må lytte til hva barnet har å si før de tar avgjørelser om barnets personlige forhold. Barnets med- og selvbestemmelsesrett øker i takt med barnets alder og modenhet. Tilsvarende begrenses foreldrenes bestemmelsesrett.

• Les mer om: Barnets beste

Med foreldreansvar har du både rettigheter og plikter til å ta avgjørelser knyttet til barnets personlige forhold, og barnet har rettigheter knyttet til omsorg og omtanke.

Loven gir ingen standard for hvordan omsorgen skal utøves, men hvis omsorgen anses å være under ett minstemål kan barnevernet gripe inn forutsatt at de mottar en bekymringsmelding.

Når det kommer til hvilke verdier foreldre ønsker å formidle gjennom oppdragelsen, står du som forelder fritt til å bestemme dette selv.

Det er videre lovfestet at barnet ikke skal bli utsatt for vold eller på annen måte bli behandlet slik at den fysiske eller psykiske helsen blir skadet eller satt i fare. Enhver form for vold og psykiske krenkelser mot barn er forbudt. Det er forbudt å bruke "lettere klaps" i oppdragelsesøyemed.

• Les mer om: Bekymringsmelding til barnevernet

Selv om du ikke har foreldreansvar har du rett til samvær med barnet. Dette er en gjensidig rett både barn og forelder har. Samværets omfang vil bero på en vurdering av hva som er til barnets beste.

Det er viktig å være klar over at retten til opplysninger først inntrer når den andre forelder uten foreldreansvar ber om opplysninger.

Dersom du ikke har foreldreansvar har du rett til opplysninger om barnet fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi. Med "helse- og sosialvesen" omfattes informasjon fra barnevernet og trygdekontoret.

Selv om en forelder i utgangspunktet har rett til opplysninger som nevnt ovenfor, gjelder likevel enkelte unntak.

Retten til opplysninger kan ikke gjøres gjeldende for opplysninger som er taushetsbelagte overfor foreldrene, som for eksempel samtale barnet har hatt med helsesøster.

Opplysninger kan med hjemmel i barneloven videre nektes å gis ut hvis det kan være til skade for barnet.

Det kan oppstå konflikt om foreldreansvar og samvær når en av foreldrene bor eller flytter til utlandet.

Begge foreldre ønsker kanskje foreldreansvaret, eller i det minste jevnlig kontakt med barnet. Dette kan by på utfordringer for den som bosetter seg i utlandet. Det kan være utfordrende å ta del i de plikter som foreldreansvaret innebærer.

Særlig i tilfeller hvor foreldrene kommuniserer dårlig, eller det er en konflikt mellom foreldrene.

Det vil også kunne bli både kostbart og praktisk vanskelig å gjennomføre samvær med en forelder som bor i et annet land. Likevel er det ikke gitt at samværsretten går tapt selv om en forelder flytter ut av landet.

Verken mor eller far har eksplisitte rettigheter etter barneloven. Avgjørelser i barnefordelingssaker skal utelukkende rette seg etter hva som er barnets beste.

Fedre som ønsker å sikre en fortsatt og utstrakt kontakt med barnet etter samlivsbrudd, må derfor argumentere for at det er i barnets interesse at det bor hos han eller at de har regelmessig samvær.

Man kommer ikke langt med å snakke om sine egne rettigheter, og man bør forsøke å rette fokus på hva som er til barnets beste.

• Les mer om: Fars rettigheter ved barnefordeling etter samlivsbrudd

Hvis ikke foreldrene blir enige om foreldreansvaret må saken bringes inn for retten som vil vurdere om det er grunnlag for at kun den ene skal ha foreldreansvaret alene.

Vanligvis er det lagt til grunn at det beste for barnet er at foreldrene har delt foreldreansvar. Derfor kreves det gode grunner for å frata den ene parten foreldreansvar.

Slike grunner kan for eksempel være hvis en part nekter å samarbeide om løsninger som er til barnets beste, som eksempelvis å nekte barnet pass uten god grunn. Et annet grunnlag kan være dersom den ene forelderen er vanskelig å få tak i, og på den måten vanskeliggjør samarbeidet mellom foreldrene.

Bodde barnet sammen med begge foreldrene og den ene dør, får den andre foreldreansvaret alene selv om vedkommende ikke hadde foreldreansvar tidligere. Dette er praktisk der foreldrene var samboere.

Hvis det ikke lenger er noen som har foreldreansvar etter dødsfallet, skal de som ønsker foreldreansvaret henvende seg til tingretten der barnet bor. Dette kan for eksempel være barnets besteforeldre eller barnets tanter/onkler.

Det kan også være den av foreldrene som ikke hadde foreldreansvar tidligere, og som heller ikke bodde sammen med barnet.

• Les mer om: Advokat ved barnefordeling? Vi er din rådgiver.

• Bistå i kommunikasjon med motpart.
• Bistå med endringer i inngåtte avtaler.
• Foreldreansvaret.
• Barnets faste bosted.
• Samværsrett.
• Foreldreskap.
• Barnebortføring.
• Underholdsplikt.
• Tvangsmidler.
• Prosessen i foreldretvister etter barneloven.
• Foreta en vurdering av om du bør gå til rettssak.
• Være din advokat i en eventuell rettssak.

Vi bistår klienter over hele landet.