Bekymringsmelding til barnevernet
Tall fra SSB og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser at norske barneverntjenester mottok 56 802 bekymringsmeldinger i 2020. Av disse ble 11 300 meldinger henlagt, mens de resterende utløste undersøkelse fra barnevernet. De fleste meldingene kom fra skole, politi og fra barneverntjenestene selv. Fra 2008 til 2020 økte antall gjennomgåtte bekymringsmeldinger med 52 prosent, og flere familier opplever dermed å komme i kontakt med barnevernet.
Hvem kan sende bekymringsmelding?
Både privatpersoner og offentlige instanser kan sende bekymringsmelding til barnevernet. Den som melder trenger ikke å vite med sikkerhet om barnet er utsatt for omsorgssvikt. Det vil være barneverntjenestens jobb å undersøke og vurdere om barnet har behov for hjelp.
Dersom man er i tvil om man bør melde, kan man ringe og drøfte saken anonymt med barneverntjenesten på forhånd.
Typiske situasjoner der man blir anbefalt å melde bekymring er:
- Mistanke om rusmisbruk hos foreldrene.
- Vold i hjemmet.
- Psykisk sykdom hos foreldrene.
- Høyt konfliktnivå i hjemmet.
- Barns egen atferd i form av kriminalitet og rusmisbruk.
Offentlige myndigheter har et juridisk ansvar for å melde fra hvis det er grunn til alvorlig bekymring for et barn. Fordi offentlige myndigheter har taushetsplikt gjelder meldeplikten bare i de mer alvorlige tilfellene.
At et barn ikke lever under helt optimale forhold vil vanligvis ikke være nok for at meldeplikten inntrer.
Privatpersoner har ikke taushetsplikt slik som det offentlige, og privatpersoner kan derfor sende bekymringsmelding også i mindre alvorlige saker. Privatpersoner har heller ikke meldeplikt etter barnevernloven, men det er viktig å merke seg at man har en avvergingsplikt etter straffeloven.
Alle plikter å anmelde eller på annen måte avverge alvorlige straffbare handlinger, som for eksempel voldtekt, seksuell omgang med barn og grov legemsbeskadigelse.
Unnlatelse av å gripe inn kan straffes med fengsel.
Bekymringsmeldinger til barneverntjenesten kan inngis skriftlig eller muntlig, og privatpersoner kan melde anonymt. Hvis barneverntjenesten vet hvem som står bak den anonyme meldingen og det blir fremmet sak om omsorgsovertakelse, så er man imidlertid ikke lenger sikker på å være anonym. Da kan man bli kalt inn som vitne i fylkesnemnda eller domstolene.
- Les mer om: Barnevern
- Les mer om: Barnevernloven
- Les mer om: Foreldreansvar: Hva er dine rettigheter og plikter?
Bekymringsmelding til ny barneverntjeneste ved flytting
Hvis et barn flytter fra en kommune til en annen, og det pågår en barnevernssak i fraflyttingskommunen, vil barneverntjenesten som hovedregel ha plikt til å gi opplysninger til den nye kommunen.
Hvis det er snakk om alvorlig bekymring skal fraflyttingskommunen varsle den nye kommunen med én gang.
Siden barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre barn og unges helse og utvikling, vil ikke taushetsplikten være til hinder for at det meldes bekymring til ny kommune. Hvis barneverntjenesten i fraflyttingskommunen mener at familien kan ha behov for videre oppfølging fra barneverntjenesten vil den kunne varsle den nye kommunen.
Hva skjer etter at bekymringsmelding er mottatt?
Når barneverntjenesten har mottatt en bekymringsmelding plikter den å gjennomgå og vurdere denne. For å sikre barn rett hjelp til rett tid skal meldingen gjennomgås snarest, og senest innen én uke.
Barneverntjenesten skal vurdere om det skal opprettes undersøkelse, og den må også vurdere om det er behov for akutte tiltak.
Hvis barneverntjenesten beslutter å henlegge meldingen skal dette begrunnes skriftlig. Begrunnelsen skal inneholde faglige vurderinger, og begrunnelsen skal arkiveres i barnets mappe.
Henleggelse av åpenbart grunnløse bekymringsmeldinger trenger ikke å begrunnes.
Barneverntjenesten vurderer selv, ut fra hensynet til barnets beste, om foreldrene skal informeres om bekymringsmeldingen eller ikke, dersom meldingen henlegges.
Dersom en bekymringsmelding ikke henlegges blir det åpnet undersøkelse.
Barneverntjenestens beslutning om å henlegge en bekymringsmelding eller åpne en undersøkelse er ikke et enkeltvedtak. Man kan derfor ikke klage hvis man er uenig i avgjørelsen.
Tilbakemelding etter bekymringsmelding
Hovedregelen er at den som har sendt inn bekymringsmelding skal få en tilbakemelding. Bare hvis meldingen er åpenbart grunnløs eller andre særlige hensyn taler mot det, kan tilbakemelding unnlates.
Tilbakemelding skal sendes innen tre uker etter at barneverntjenesten mottok bekymringsmeldingen.
Av hensyn til barnevernets taushetsplikt har privatpersoner som utgangspunkt bare rett på å få en bekreftelse på at meldingen er mottatt. Man får vanligvis ikke vite om barneverntjenesten åpner undersøkelse eller iverksetter tiltak. For offentlige meldere er dette annerledes.
Offentlige meldere vil normalt ha rett til å få vite om det åpnes undersøkelse eller ikke. Når en undersøkelse er gjennomført skal offentlige meldere få en tilbakemelding om det. Barneverntjenesten kan gi offentlige meldere opplysninger om at det er iverksatt tiltak, samt hva slags tiltak, hvis det vurderes som nødvendig for den offentlige melderens videre oppfølging av barnet.
