Gangen i en barnevernssak
En barnevernssak har ulike stadier. Hvilket stadie man er på har betydning for hvilke vurderinger barneverntjenesten skal gjøre og hvilke inngrep barneverntjenesten kan gjøre mot foreldrenes vilje. I denne artikkel vil det bli gitt en kort oversikt over gangen i en barnevernssak.
Bekymringsmelding kommer inn
Alle barnevernssaker starter med at en bekymringsmelding kommer inn til barneverntjenesten. Bekymringsmeldinger kan komme fra offentlige instanser eller privatpersoner, og de kan noen ganger være anonyme. Noen ganger melder også barneverntjenesten inn bekymring selv, for eksempel på bakgrunn av kjennskap til barnets søsken.
- Les mer om: Bekymringsmelding til barnevernet
Fasen fra bekymringsmelding kommer inn er kort. Senest i løpet av en uke skal barneverntjenesten vurdere og avgjøre om det er grunnlag for å opprette undersøkelse. Hvis ikke det er grunn til det blir saken henlagt og avsluttet.
- Les mer om: Barnevern
Undersøkelsesfasen
Hvis det blir opprettet undersøkelse har barneverntjenesten tre måneder, i særlige tilfelle seks måneder, på å undersøke barnets omsorgssituasjon. I denne fasen kan barneverntjenesten gjøre undersøkelsesaktiviteter selv om foreldrene ikke samtykker. For eksempel kan barneverntjenesten oppnevne sakkyndig, snakke med barnet alene, innhente informasjon fra andre instanser og kreve å komme på hjemmebesøk. Barneverntjenesten har både rett og plikt til å foreta nødvendige undersøkelser.
I løpet av undersøkelsesfasen skal barneverntjenesten opplyse saken så godt som mulig for å kunne vurdere barnets totale omsorgssituasjon. Dette skal danne grunnlaget for konklusjonen på undersøkelsen, og konklusjonen skal nedtegnes i et enkeltvedtak. Barneverntjenestens konklusjon kan gi tre ulike utfall:
For det første kan barneverntjenesten konkludere med at barnet ikke har særlige behov og at det ikke er grunnlag for tiltak fra barneverntjenestens side. Undersøkelsen blir da henlagt og saken avsluttes.
For det andre kan barneverntjenesten konkludere med at barnet som følge av hjemmeforholdene har særlige behov utover hva andre barn har, og at det er grunnlag for å tilby frivillige hjelpetiltak. Det vil være opp til foreldrene om de vil ta i mot hjelpetiltaket som tilbys. Hvis foreldrene ikke samtykker henlegges normalt undersøkelsen og saken avsluttes. Saken kan da som regel gjenåpnes etter seks måneder.
Hvis det er alvorlig bekymring for barnets omsorgssituasjon kan barneverntjenesten for det tredje konkludere med at saken skal fremmes for Fylkesnemnda. I slike tilfelle trenger ikke barneverntjenesten fatte enkeltvedtak, da det er Fylkesnemnda som skal fatte vedtak og vurdere om barneverntjenesten skal få medhold i sitt forslag om tiltak eller ikke.
Tiltaksfasen
I tiltaksfasen iverksettes de tiltak som foreldrene har samtykket til, eller som Fylkesnemnda har bestemt. Det kan for eksempel være snakk om øknomisk stønad til barnehage, råd og veiledning, ulike foreldrestøttende tiltak, omsorgsovertakelse eller annet. Det skal lages en tiltaksplan eller omsorgsplan når det iverksettes tiltak.
Hvis det er snakk om et frivillig tiltak kan foreldrene trekke samtykket sitt når de måtte ønske. Barnevernssaken vil da normalt bli avsluttet. Det kan imidlertid være lurt å drøfte dette med noen som har kompetanse på barnevern før man tar en slik avgjørelse, da det kan få betydning for barneverntjenestens vurdering av barnets omsorgssituasjon.
Dersom barneverntjenesten vurderer at barnet befinner seg i en akuttsituasjon kan et tiltak også være akuttplassering av barnet. Barneverntjenestens leder fatter da et akuttvedtak som kan påklages.
- Les mer om: Akuttvedtak i barnevernssaker
