Ekteskap: Bistand fra advokat ved ekteskapsinngåelse

Ekteskapsloven regulerer blant annet regler om inngåelse og oppløsning av ekteskap, formuesforholdet mellom ektefeller, formuesforholdet mellom ektefeller, deling av formue ved separasjon eller skilsmisse og bidrag og pensjon etter separasjon og skilsmisse. Det kan være verdt å sette seg inn i ekteskapslovens regler, fordi det gir en forutsigbarhet i de lovreglene som gjelder for ekteskapet. Ekteskapsloven inneholder for mange informasjon som man ikke vet på forhånd. Dette kan være relevant hvis man er usikker på om man vil gifte seg, og tenker at man like gjerne kan være samboere.

• Les mer om: Ekteskapsloven

Ekteskapsloven beskriver formuesforholdet mellom ektefeller. Dette er annerledes enn hvordan formuesforholdet mellom samboere er. Det opprettes blant annet et felleseie mellom ektefellene, dersom de ikke avtaler at en eller begge ektefeller skal eie gjenstander i særeie. Dette må i så fall gjøres i en ektepakt. Det er derfor en fordel å sette seg inn i reglene som bestemmer hvordan den økonomiske fordelingen mellom dere er, spesielt fordi det vil ha betydning ved skilsmisse, og ved død.

• Les mer om: Formuesforhold mellom ektefeller

Dersom ektefellene ønsker en annen ordning enn den loven oppstiller, står det partene fritt å inngå ektepakt. Det kreves for øvrig en ektepakt dersom ektefellene skal gjøre reguleringer som ikke følger av ekteskapsloven. En ektepakt vil ha virkning både ved en skilsmisse og ved død. Videre vil en ektepakt kunne skape en større forutberegnelighet for hvordan den økonomiske fordelingen mellom ektefellene er eller skal være, fordi ektefellene selv er med på å bestemme hvordan ting skal være. Det er samtidig veldig viktig å tenke seg godt om før man gjør reguleringer i en ektepakt. I noen tilfeller kan det ha konsekvenser man ikke tenker over på forhånd. I den forbindelse kan det være lurt å rådføre seg med en advokat med erfaring på dette området.

For at en ektepakt skal være gyldig, må særlige formkrav følges. Det kan ikke settes opp som en vanlig avtale mellom ektefellene. Dette er svært viktig, fordi ektefellene ikke vil være forpliktet til å følge en ugyldig ektepakt. Det kan være uheldig hvis en eller begge av ektefellene har innrettet seg etter ektepakten de trodde var gyldig.

• Les mer om: Formkrav ved ektepakt

Gjenstander som ektefellene anskaffer sammen, kan bli sameie mellom ektefellene. Ektefeller som har felles økonomi vil lett komme i en situasjon der de eier ting i sameie. For andre kan det bli aktuelt om ektefellene har en felles konto som blir brukt til å erverve ting. Hvem som eier gjenstanden har betydning for hvem av ektefellene som kan råde over gjenstanden, og hvem av ektefellene som kan beholde gjenstanden dersom ekteskapet skulle opphøre.

• Les mer på eiendomsadvokater.no: Regler for sameie - Den store [Guiden]
• Les mer om: Eneeie og sameie - Begreper du bør kunne

Særeie blir ikke en del av felleseiet mellom ektefellene. Særeiemidler eies kun av den ene ektefellen, og skal ikke likedeles mellom ektefellene. Særeie kan være avtalt i en ektepakt, eller bestemt av arvelater eller gavegiver. Ektefellene kan også ha avtalt at de skal ha fullt særeie. Da vil ingenting mellom ektefellene være gjenstand for likedeling. Ektefellene har i slike tilfeller ikke noe felleseie.

Før ektefellene avtaler særeie er det viktig å tenke godt over hvilke konsekvenser det vil få for dem. Det er ikke alltid like lett å se for seg disse på forhånd.

Et eksempel vil være dersom det er brukt felles midler, eller den andre ektefellens midler, på å pusse opp ektefellens særeie. Hva skjer med disse midlene? Loven har bestemmelser som kan gi veiledning i disse spørsmålene, men for noen ektefeller gir ikke loven et klar svar. Det kan da være greit å ha avtalt dette på forhånd.

• Les mer om: Særeie

Selv om alle ektefellenes eiendeler er en del av felleseiet, har hver av ektefellene i utgangspunktet rett til å råde over egne eiendeler og verdier. Dette gjelder uavhengig av om ektefellene har felleseie eller særeie. Dette gjelder både eiendeler som ektefellen bragte med seg inn i ekteskapet, og eiendeler ektefellen har anskaffet i løpet av ekteskapet. De gjenstandene som ektefellen bragte med seg inn i ekteskapet, vil uansett være en del av denne ektefellens eiendeler. Samtidig er det ikke sjeldent at ektefellene også kjøpte ting sammen hvis de var samboere eller kjærester på forhånd. Eiendelene eies da kanskje av begge ektefeller.

Dersom ektefellene går fra hverandre, opphører det økonomiske fellesskapet mellom dem. I de tilfellene ektefellene har opprettet en ektepakt vil denne være et viktig hjelpemiddel i hvordan fordelingen mellom dem blir. Ofte kan det være greit fordi ektefellene er forberedt på en slik deling. De har skrevet ektepakten sammen og er således kjent med innholdet i denne. I andre tilfeller må vi falle tilbake på lovens reguleringer. Da er det ikke alltid ektefellene har hatt kunnskap om hvordan delingen skal bli.

Det er ikke bare den økonomiske delingen som kommer på spissen ved en skilsmisse. Hvis ektefellene har felles barn er det også viktig å avklare hva som skjer med barna fremover. Ektefellene må bli enige om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Hvis partene er uenige om den økonomiske delingen, og i tillegg har utfordringer med å finne ut hva som er til barnas beste, er det lurt å skille de to problemstillingene fra hverandre. Det vil være uheldig hvis økonomiske uenigheter eskalerer konflikten om barna. Det er ikke bra for barna å leve under konflikt mellom foreldrene sine.

• Les mer om: Skilsmisse

Har du spørsmål vedrørende ekteskap eller ekteskapsinngåelse? Det kan vært lurt å klarlegge spørsmål rundt det økonomiske forholdet mellom ektefellene før det oppstår en uenighet om dette. Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende henvendelse på telefonnummer 22 93 38 50.

Vi bistår klienter over hele landet.