Ektepakt

I praksis vil det å ha felleseie i stor grad innebære at det har mindre praktisk betydning hvem av ektefellene som erverver gjenstander mens ekteskapet består, fordi ektefellenes økonomi vanligvis må ses som en helhet.

Dette er altså utgangspunktet og det som skjer automatisk når partene gifter seg.

Hvis ektefellene ikke ønsker å ha felleseie, bør de vurdere å opprette en ektepakt. Det kan også være behov for en ektepakt hvis ektefellene ønsker å gjøre disposisjoner som endrer på utgangspunktet om felleseie.

Det gjelder også andre regler for ekteskapet, som ektefellene kan avtale seg bort fra i en ektepakt. Dette gjelder for eksempel spørsmålet om skjevdeling og rett til å sitte i uskiftet bo med særeiemidler.

En ektepakt vil også bidra til å bringe klarhet og forutsigbarhet for ektefellene, regulere delingen ved et eventuelt ekteskapsbrudd, og i noen grad regulere forholdet til arvingene. Dersom man ønsker dette bør det vurderes å opprette en ektepakt.

En ektepakt kan opprettes både før ekteskapsinngåelsen, og når som helst i løpet av ekteskapet. En ektepakt kan også endres eller trekkes tilbake under ekteskapet, gitt at begge ektefellene er enige om dette.

Gaver mellom ektefeller må, for å være gyldige overfor en tredjeperson, være gitt ved ektepakt. Gaven er eksempelvis ikke gyldig dersom man kun overfører eierandeler i grunnboken til den andre ektefellen, eksempelvis fordi man ønsker å redusere sin formue slik at givers særkullsbarn arver mindre enn fellesbarna som giver har med den andre ektefellen.

Hvis du har gitt ektefellen din en betydelig gave, må dette reguleres i en ektepakt mellom dere for å være gyldig. Dette kan være verdt å tenke på dersom en av ektefellene gir større gaver til den andre ektefellen.

Ektefellen må uansett dele verdien av gaven med den som ektefellen som ga gaven, forutsatt at ektefellene ikke har avtalt fullt særeie i ektepakt. Her gjelder det imidlertid noen unntak for gaver som utelukkende tjener til den ene ektefellens personlige bruk.

Særeie kan avtales som fullt eller delvis særeie. Det kan også avtales gjenopprettelse av felleseie av eiendeler som tidligere har vært særeie.

Fullt særeie innebærer at alt det ektefellene eier eller senere erverver skal være fullstendig unntatt fra deling.

Delvis særeie omfatter kun den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formuer.

Dere kan for eksempel avtale at en konkret bolig eller gjenstand er særeie, men at resten av boet er felleseie.

Ektefellene kan avtale at formuen ikke skal skjevdeles. Med skjevdeling menes at den ene ektefellen tar ut visse eiendeler før den resterende formuen er gjenstand for likedeling. En slik avtale innebærer at alle verdier partene bringer inn i ekteskapet skal inngå i de aktiva som skal likedeles ved oppløsning av felleseiet.

Ektefellene kan også avtale at bare den ene ektefellen skal kunne skjevdele midler.

• Les mer om: Skjevdeling av bo ved skilsmisse

Etter ekteskapsloven kan felleseiet kreves delt også mens ekteskapet består. Det er altså ikke en forutsetning at delingen bare kan skje ved en skilsmisse.

Ektefeller kan også lage en ektepakt når om helst i løpet av ekteskapet, slik at ektefellene kan endre på formuesforholdene fortløpende i ekteskapet. Dette er praktisk dersom formuesforholdene hos en eller begge skulle endre seg i løpet av ekteskapet.

Ektefellene er alltid fri til å endre en ektepakt, men bare hvis dere begge er enige. Du kan ikke ombestemme deg og trekke deg fra en ektepakt du har inngått uten at den andre ektefellen er enig.

• Les mer om: Likedeling av bo ved skilsmisse
• Les mer om: Felleseie og ektefellers formuesforhold

Det er anledning til å avtale at særeie blir felleseie ved død. Dette vil ha betydning for hva den gjenlevende ektefellen sitter igjen med, fordi særeiet skal da først omgjøres til felleseie slik at i ektefelleskiftet så mottar lengstlevende ektefelle først halvparten. Deretter arver ektefellen ¼, ½ eller annet, avhengig av om førstavdøde etterlater seg barn og/eller testament, av førstavdøde ektefelles halvpart. Dette har altså betydning for ektefellens arv ved at lengstlevende typisk sitter igjen med 5/8 eller 6/8 av den aktuelle eiendelen. Dette kommer ofte på spissen hvis ektefellene har særkullsbarn.

Det er verdt å merke seg at de disposisjonene ektefellene eventuelt gjør i en ektepakt, ofte vil få betydning for arven etter dem. Noen ektefeller lager ektepakter nettopp av den hensikt. I slike tilfeller kan en ektefelle med fordel også opprette et testament.

I de ovennevnte tilfeller krever loven at en avtale mellom ektefeller skal inngås i en bestemt form for at avtalene skal være gyldige. Det er denne avtaleformen som kalles ektepakt, og formen må følges hvis ektepakten skal være gyldig.

For å inngå en gyldig ektepakt må følgende formkrav være oppfylt:

• Ektepakten må være skriftlig.
• Ektefellene må samtidig, og i nærvær av to vitner, underskrive ektepakten.
• Vitnene må underskrive ektepakten mens begge ektefellene er til stede.
• Vitnene må være myndige og ved full sans og samling.

Dersom en ektepakt er til fordel for bare den ene ektefellen, er det ikke nødvendig at denne ektefellen medvirker ved ektepaktens opprettelse. Da kan den ektefellen ektepakten ikke er til fordel for, signere alene.

Skal ektepakten få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ekteskapsregisteret i Brønnøysundregistrene. En ektepakt som skal tinglyses må skrives på et særskilt skjema. Tinglysingen av en ektepakt har et gebyr på omtrent kr. 1.500,-, som endres hvert år. Hvis ektefellene gjør reguleringer om særeie av eiendom, må det nye eierforholdet også tinglyses i grunnboken. Ektefellene må derfor sende inn et nytt skjøte til kartverket.

Ektefeller er fritatt for dokumentavgift, både under ekteskapet og i forbindelse med en skilsmisse. Det er derfor ingen grunn til å ikke tinglyse særeiet i grunnboken, og det er spesielt viktig hvis den andre ektefellen har mange kreditorer.

En ektepakt kan gi forutsigbarhet i en skilsmisse. Det kan ofte være konfliktdempende at ektefellene har inngått en ektepakt. Dette fordi ektefellene da har visst om hvordan en deling vil bli. Det kommer ikke som en overraskelse hvis den andre ektefellen krever å utta midler, og et skifteoppgjør vil derfor kunne gjennomføres uten store uenigheter.

Å lage en ryddig ektepakt kan derfor være smart, både fordi ektefellene vet hvordan de skal innrette seg under ekteskapet og fordi de vil kunne løse skifteoppgjøret uten overraskelser.

Sørg for øvrig for å ha tydelige reguleringer i ektepakten, slik at det ikke er rom for misforståelser. Det er kjedelig hvis dere skal være uenige om ektepaktens innhold i ettertid.

Vi bistår klienter over hele landet.