Arveloven - Din [Guide]

Arveloven klargjør blant annet hvem som har rett til å arve, i hvilken rekkefølge man arver, hvor mye en har krav på å arve, samt hvordan og hva en kan testamentere bort av eiendeler, eiendom og formue.

• Les mer om: Hvordan skrive testament?
• Les mer om: Lover

Lovgiver har regulert hvem som tar arv etter den avdøde når ingenting annet er bestemt. Personene som gis rett til arv etter loven kalles legalarvinger.

Arvingene er delt inn i arveklasser som har ulik prioritet.

1. I første arveklasse finner man den avdødes livsarvinger. Livsarvingene er barna til den avdøde, eller barnas etterkommere.
2. I andre arveklasse finner man foreldrene til avdøde, avdødes søsken, eller deres barn.
3. I tredje arveklasse har man den avdødes besteforeldre eller barn etter dem, dvs. tanter og onkler, og deres barn.

• Les mer om: Arverekkefølgen etter arveloven

I tillegg til arvingene i klasse 1 til 3, har den avdødes ektefelle krav på arv etter loven. Ektefellen har krav på 1/4 av verdiene i dødsboet eller minst 4 G (G = grunnbeløpet i folketrygden). Dersom avdøde ikke etterlot seg livsarvinger, har ektefellen krav på 1/2 av boet eller minst 6 G.

Minstearven på henholdsvis 4 eller 6 G, har prioritet foran livsarvingenes pliktdelsarv og kan heller ikke begrenses gjennom testament.

I små dødsbo, hvor verdiene ikke overstiger minstearven, blir dermed den gjenlevende ektefellen enearving.

• Les mer om: Gjenlevende ektefelle sin arv

Barna til den avdøde arver i utgangspunktet alt, dersom den avdøde ikke etterlot seg ektefelle. Dersom vedkommende etterlot seg ektefelle som har rett til 1/4 av boet, vil barna dele de resterende 3/4 mellom seg, med en lik del på hver.

Noen arvelatere ønsker imidlertid å begrense barnas arverett. Det er her pliktdelsarven kommer inn. Barna har rett til 2/3 av den avdødes midler. En livsarving vil likevel ikke ha krav på en høyere pliktdelsarv enn kronebeløp tilsvarende 15 G

Les mer om: Pliktdelsarv: Dette er reglene

I arveloven reguleres også den gjenlevende ektefellens rett til å sitte i uskifte med den avdødes øvrige arvinger. Uskifte vil si at man ikke gjennomfører et arveoppgjør, men utsetter dette til senere. Ofte vil hele dødsboet skiftes etter at også den lengstlevende ektefellen er død.

I ekteskap hvor ektefellene kun har felles barn, er dette relativt ukomplisert i de fleste tilfeller. Den gjenlevende har rett til å sitte i uskifte med barna dersom vedkommende ønsker dette.

Mer komplisert kan det være i familier hvor den avdøde ektefellen har særkullsbarn, dvs. barn med andre enn den gjenlevende ektefellen. I slike tilfeller har den gjenlevende ikke rett til å sitte i uskifte overfor særkullsbarna, og er derfor avhengig av særkullsbarnas samtykke dersom vedkommende skal kunne sitte i uskifte.

• Les mer om: Uskiftet bo: Regler du bør kjenne [Guide]
• Les mer om: Særkullsbarns rett til arv

Samboere har ikke den samme arverettslige posisjonen som ektefeller. Det er kun samboere som har, har hatt, eller venter barn sammen som har rett til arv og uskifte. For de samboerne som har barn er også selve arveretten og uskifteretten begrenset sammenlignet med rettighetene til ektefeller. Samboere har ikke rett til 1/4 av den avdødes bo, kun 4 G. Vedkommende har heller ikke rett til å sitte i uskifte med hele dødsboet, kun utvalgte gjenstander. Uskifteretten gjelder kun felles bolig med innbo, samt bil og fritidseiendom med innbo som tjente til felles bruk for samboerne.

• Les mer om: Har samboere arverett?
• Les mer om: Arv: Hvilke regler gjelder? Din [Guide]

Et viktig prinsipp innen arveretten er testasjonsfriheten, noe som åpner for at man kan fravike arvelovens bestemmelser om fordeling av arven.

Testasjonsfriheten gjelder imidlertid ikke uten begrensninger. Som hovedregel kan man ikke krenke minstearven til ektefellen og pliktdelsarven til barna, jf. punkt 2.2 og 2.3 ovenfor.

For at et testament skal være gyldig, må det som utgangspunkt være skriftlig og signert av både testator og to vitner. Vitnene må være godtatt av testator og underskrive etter hans ønske. Begge vitnene må vite at dokumentet skal være testament, dog er det ikke nødvendig at de kjenner innholdet i dokumentet.

Vitnene må være til stede sammen når testator underskriver testamentet eller vedkjenner at det er hans eller hennes underskrift på testamentet. Vitnene skal selv underskrive testamentet mens testator er til stede. Det er ikke nødvendig at begge vitnene er til stede når de selv underskriver.

Disse kravene kan fravikes dersom testator pga. brå og farlig sykdom eller annet nødstilfelle ikke kan overholde dem.

• Les mer om: Vilkår og formkrav ved nødtestament

Testamentet kan fritt trekkes tilbake eller endres, men dette krever at de samme formkravene er oppfylt som nevnt ovenfor. Et unntak gjelder ved rent tilbakekall – i slike tilfeller er det som utgangspunkt tilstrekkelig å streke over dokumentet eller ødelegge det. Av bevishensyn er det imidlertid å anbefale at man får to vitner til å underskrive på tilbakekallet.

Et testament kan for øvrig gjøres ugjenkallelig. Et slikt testament betegnes som arvepakt.

• Les mer om: Arvepakt: Din Guide

Dersom ovennevnte formkrav ikke er oppfylt, vil testamentet som hovedregel være ugyldig.

Videre vil testamentariske disposisjoner til fordel for et av testamentsvitnene medføre ugyldighet. Det samme gjelder for disposisjoner til fordel vitnes ektefelle eller slektninger i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken. Tilsvarende vil disposisjoner til fordel for noen som vitnet er i tjeneste hos arvelater på testasjonstiden som utgangspunkt være ugyldige.

En testamentarisk bestemmelse er for øvrig ugyldig dersom testator er sinnssyk eller i høy grad sjelelig svekket eller når den er fremkalt ved svik eller tvang.

For at testamentet til en person under 18 år skal bli gyldig, må det godkjennes av justisdepartementet.

Testamentet må ofte tolkes for å finne frem til testators ønske og vilje.

I motsetning til ordinær avtaletolkning med objektiv tolkning og naturlig forståelse av avtalens ordlyd, skal testamenter som ensidige disposisjoner tolkes subjektivt, slik testator har ment det.

Det vil si at det er testators mening som skal legges til grunn dersom man ikke har holdepunkter for noe annet.

Det er viktig at testamentet oppbevares på et trygt sted. Hvor det er oppbevart, har ikke betydning for gyldigheten.

Den sikreste måten er likevel at det deponeres ved domstolen der du bor (Oslo byfogdembete rett instans for bosatte i Oslo kommune).

Testamentet vil da bli registrert i et nasjonalt testamentsregister og domstolen vil påse at testamentet blir fremlagt for arvingene når dødsfallet blir registrert.

Vi bistår klienter over hele landet.