Ekteskapsloven: Din [Guide] fra advokaten

Ekteskapsloven er delt opp i fem deler og 18 kapitler.

De fem delene inneholder henholdsvis reglene om inngåelse og oppløsning av ekteskap, reglene om formuesforholdet mellom ektefeller, reglene om bidrag og pensjon etter separasjon og skilsmisse, reglene om midlertidige avgjørelser m v, og overgangsbestemmelser.

I det følgende gis en kort oversikt over de viktigeste bestemmelsene i ekteskapsloven.

For å gifte seg i Norge må en være fylt 18 år. Ekteskapet skal inngås av fri vilje og kan ikke inngås mellom to som er i slekt i rett opp- eller nedstigende linje, eller mellom søsken. En kan heller ikke gifte seg dersom man allerede er gift med noen andre.

• Les mer om: Ekteskap - Bistand fra advokat ved ekteskapsinngåelse

Hvis en ektefelle ikke ønsker å fortsette samlivet kan hun eller han kreve separasjon. Separasjonen er uten rettsvirkning dersom ektefellene etter dette gjenopptar samlivet.

Ektefellene må være separert i minst ett år før de kan kreve skilsmisse. Hvis ektefellene har gått fra hverandre uten å kreve separasjon kan de kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år.

• Les mer om: Skilsmisse - Din [guide] fra advokaten

I utgangspunktet har en ektefelle råderett over det han eller hun selv eier, uten å være begrenset av ekteskapet. Dette gjelder med unntak for ektefellenes felles hjem og innbo. Her kreves det skriftlig samtykke fra den andre ektefellen dersom man ønsker å overdra, pantsette eller inngå leieavtaler.

Hovedregelen er at det ektefellene erverver i løpet av ekteskapet er felleseie. Felleseiemidlene er gjenstand for likedeling. Det vil si at hver av ektefellene har rett til halvparten av verdien av alt den andre erverver.

• Les mer om: Eneeie og sameie - Begreper du bør kunne

Ektefellene har en gjensidig underholdsplikt for hverandre. Dette betyr at de sammen er ansvarlige for utgifter og arbeid i det felles hushold, oppfostringen av barna, samt for den andre ektefellens særlige behov.

Ektefellen kan bidra til familiens underhold gjennom arbeid i hjemmet, økonomisk, eller på annen måte. Ektefeller har også opplysningsplikt om økonomiske forhold ovenfor hverandre.

Hovedregelen er at en ektefelle ikke stifter gjeld med virkning for den andre ektefellen.

En ektefelle kan likevel i visse tilfeller stifte gjeld på begge ektefellers vegne. Dette er tilfeller der den ene ektefellen stifter gjeld for å finansiere det daglige husholdet, oppfostringen av barna, eller for å dekke ektefellens nødvendige behov.

Ektefellene kan gjøre avtaler om formuesordningen mellom seg. De har blant annet etter reglene i kapittel 9 adgang til å avtale at det de eier eller senere erverver skal være unntatt fra delingen ved et samlivsbrudd. Disse verdiene blir da den respektive ektefellens særeie.

Ektefeller kan også avtale at de har særeie i live og felleseie ved død, eller at en gjenlevende ektefellen kan sitte i uskiftet bo med den andres særeie. Videre kan de avtale at verdier som kan skjevdeles, ikke skal skjevdeles. Slike avtaler må for øvrig gjøres i ektepakts form for å være gyldige. Reglene for ektepakt finner vi i kapittel 11 i ekteskapsloven.

• Les mer om: Særeie
• Les mer om: Ektepakt

Dersom ektefeller ønsker å gi hverandre større gaver som ikke anses som vanlige, krever dette ektepakts form. Det er flere formkrav ved opprettelse av ektepakt. Ektepakten må være skriftlig og underskrives i nærvær av to vitner som er myndige og ved full sans og samling. Dersom ektefellen skal ha rettsvern ovenfor tredjemann må den tinglyses i Ekteskapsregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund.

• Les mer om: Formkrav ved opprettelse av ektepakt

I kapittel 12 i ekteskapsloven finner vi reglene for hvordan ektefellene skal dele formuen ved separasjon eller skilsmisse. Her er det i utgangspunktet avtalefrihet. Avtalen om deling kan likevel settes til side dersom den er veldig urimelig ovenfor en av partene.

Det som skal deles er formuen ektefellene hadde på skjæringstidspunktet. Dette er tidspunktet ektefellene gikk fra hverandre, eller da søknaden om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen.

Utgangspunktet er at ektefellenes samlede formuer deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld.

En ektefelle som har gjeld som ikke er felles, kan gjøre fullt fradrag for denne gjelden dersom hun eller han bare har formue som er felleseie. Dersom ektefellen har særeie eller skjevdelingsmidler som holdes utenfor delingen, kan hun eller han få fradrag for gjeld som knytter seg til erverv eller påkostninger av særeie eller skjevdelingsmidler, dersom gjelden er større enn den totale verdien av disse midlene. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. Deling av gjeld ved skilsmisse kan være aktuelt.

• Les mer om: Likedeling av bo ved skilsmisse

En ektefelle kan holde verdier hun eller han hadde da ekteskapet ble inngått utenfor delingen dersom verdiene er i behold på skjæringstidspunktet. Dette gjelder også verdier hun eller han senere har ervervet ved arv, eller gave fra andre enn ektefellen. Dette kalles av bo ved skilsmisse.

• Les mer om: Skjevdeling av bo ved skilsmisse

Ektefellen har rett til å holde noen særskilte gjenstander utenfor delingen.

Dette omfatter blant annet eiendeler som utelukkende tjener til den ene ektefellens personlige bruk, rettigheter i offentlige trygde-, pensjons- eller forsikringsordninger, eiendeler av personlig karakter eller verdien av erstatning, trygd eller forsikring som dekker tap av fremtidig erverv.

I tillegg skal eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna beholdes av den som barna bor fast hos.

Fordeling av eiendeler ved skilsmisse er ofte vanskelig. Ved delingen har ektefellene rett til å beholde det hver av dem fullt ut eller for det vesentlige eier. Det vil si at ektefellen har rett til å beholde selve tingen, men må betale halvparten av verdien til den andre ektefellen.

Uten hensyn til det tidligere eierforholdet kan en ektefelle overta felles eiendom, leiekontrakt eller vanlig innbo dersom særlige grunner taler for det. I vurderingen skal det legges vekt på ektefellens og barnas behov.

• Les mer om: Fordeling av eiendeler ved skilsmisse
  

Dersom ektefellene ikke blir enige om verdien av eiendelene skal verdien fastsettes ved skiftetakst.

Det er da gjenstandens omsetningsverdi som er gjeldende. Hvis ingen av ektefellene ønsker å overta eiendelen kan den kreves solgt.

Dersom en av ektefellene har bidratt til å øke verdien av midler som er den andres særeie, kan han eller hun tilkjennes et vederlag for dette.

Dette gjelder også hvis fellesmidler er brukt for å øke verdien av den andres særeie. Vederlagskrav ved skilsmisse kan altså kreves i noen tilfeller.

• Les mer om: Vederlagskrav ved skilsmisse

Hvis en ektefelles evne til og mulighet for å sørge for passende arbeid er blitt dårligere som følge av omsorgen for felles barn eller fordelingen av oppgaver under samlivet kan den andre ektefellen pålegges å betale bidrag.

Bidraget fastsettes på grunnlag av den bidragsberettigete ektefellens behov og den bidragspliktiges betalingsevne.

Vi bistår klienter over hele landet.