Samboerskap - Bistand fra advokat ved inngåelse av samboerskap

• Hvem eier hva?
• Hva reguleres avtalen av?
• Hva sier loven?

Selv om det ikke finnes noen lov som regulerer formuesforholdet mellom samboere, finnes det likevel regler som regulerer andre forhold mellom samboere. Som eksempel har både hustandsfellesskapsloven og sameieloven regler som kan ha betydning for samboere.

• Les mer om: Formueforhold mellom samboere
• Les mer om: Samboeravtale
• Les mer om: Arv etter samboer

Rettsforholdet samboere imellom er i stor grad regulert av alminnelige formuerettslige prinsipper. Disse prinsippene fordrer bruk av et godt juridisk skjønn.

Noen sentrale samboerspørsmål er behandlet i domstolen slik at det etter hvert har vokst frem regler i rettspraksis, blant annet for stiftelse av sameie i samboerskap. I rettspraksis er det også utviklet en regel om vederlag basert på ulovfestede berikelsesprinsipper i samboerskap.

Lovgiver har ønsket å regulere fordelingen av felles bolig og innbo for samboere gjennom husstandsfellesskapsloven. Denne loven kan gi rett til å overta den andre samboerens bolig eller innbo til markedspris.

Utgangspunktet for samboere er at hver eier sitt. En eiendel kan enten være i eneeie eller i sameie. Det samme gjelder for boligen. Det sies gjerne at delingen skal skje etter eiendomsgrensene ved opphør av samboerskap. Eierforholdet bestemmes ut ifra alminnelige formuerettslige prinsipper, og kan følge av avtale.

I samboerforhold kan sameie stiftes både ved direkte bidrag, som betaling av deler av kjøpesummen, og ved såkalte indirekte bidrag, som arbeid i hjemmet og betaling av forbruksutgiftene.

• Les mer om: Opphør samboerskap

Dersom samboere ønsker klarhet og forutberegnelighet når det gjelder fordelingen av eiendeler for det tilfelle at samboerskapet opphører, bør de inngå en samboeravtale.

Dette kan gi en trygghet både for hvordan den økonomiske situasjonen er under samlivet og hvordan den vil bli ved et eventuelt samlivsbrudd. Det er først og fremst det økonomiske oppgjøret mange samboere tvister om, og som det kan være nyttig å tenke på også i løpet av samboerskapet.

De samboerne som lager ryddige avtaler om formuesforholdet, vil lettere være enige når samboerskapet er over.

En samboeravtale vil også være viktig i forbindelse med dødsfall. Når samboerne har andre arvinger, kan det være nyttig for arvingene å vite hvordan formuesforholdet mellom samboerne var.

Det er ikke sjeldent at gjenlevende samboer mener at samboerne hadde gjort en annen avtale enn det som for eksempel følger av grunnboken når det gjelder eiendom. Gjenlevende samboer risikerer å havne i en usikker økonomisk situasjon hvis det ikke er gjort klare avtaler.

Etter arveloven utgjør den lovbestemte arven til samboere fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Forutsetningen for at arveretten skal inntre er at samboeren har, har hatt eller venter barn med den avdøde. Denne arveretten går foran pliktdelen til barna/livsarvinger.

For samboerpar som ikke har barn sammen, er det ingen lovbestemt rett til arv, og disse må således sikre hverandre gjennom testament.

En samboers arverett kan også innskrenkes eller bortfalle dersom det er bestemt i testament, forutsatt at samboeren er varslet om et slikt testament på forhånd.

I et testament kan også en samboer gis større arv enn det som følger av arveloven, men for arv over fire ganger folketrygdens grunnbeløp må livsarvingenes pliktdelsarv hensyntas. I utgangspunktet vil man da kunne bestemme over en tredjedel av formuen.

• Les mer om: Arv etter samboer
• Les mer om: Formuesforhold mellom samboere

Selv om samboerskap inngås, vil samboerne fortsette å råde fritt over sine eiendeler. En samboer kan altså selge eller pantsette sine eiendeler uten samtykke fra den andre samboeren.

Samboernes faktiske og rettslige disposisjonsfrihet over sine eiendeler påvirkes ikke av samboerskapet.

En samboer kan bare stifte gjeld med virkning for seg selv. Ofte ser man at en samboer tar opp gjeld som brukes av begge samboerne. Det kan for eksempel være kredittkortgjeld som brukes i forbindelse med en ferietur. Overfor banken vil bare den som har tatt opp lånet stå ansvarlig. Partene kan imidlertid gjøre egne avtaler om gjeldsansvaret seg imellom som vil være bindende for samboerne.

Hvis samboerne ikke har laget en samboeravtale, er det klare utgangspunktet at hver av samboerne beholder sitt ved samboerforholdets opphør. Det vil si at en samboer ikke får noen rettighet i den andres eiendeler med mindre dette er avtalt.

Dette utgangspunktet hindrer ikke at samboerne kan eie noe i fellesskap. Dette gjelder både større ting, som bolig og bil, men også andre ting, som innbo og løsøre. I praksis vil ting som er kjøpt gjennom en felles konto, være i sameie mellom partene. Hvis samboerne har ført over lik sum på den felles kontoen, vil de eie gjenstanden som er kjøpt fra felleskontoen med en halvpart hver.

Dette gjelder som nevnt også bolig. Det er ingenting i veien for at samboerne eier en bolig sammen. Skjøtet gir først og fremst en sikkerhet ovenfor tredjepersoner, men det er hva hver av partene har betalt i forbindelse med ervervet av eiendommen som bestemmer det reelle eierforholdet (eierbrøken) mellom partene.

I praksis vil dette si at samboerne må finansiere halvparten av boligens kjøpesum hver, for å eie boligen med 50 % hver. Om samboernes respektive halvpart er finansiert av lån eller egenkapital, er likegyldig når det gjelder eierbrøk. Dersom samboerne har ulik egenkapital når de kjøper boligen kan de således rette opp i denne skjevheten ved at den som har mindre egenkapital finansierer en større del av boligen med lån.

Hovedregelen ved et samlivsbrudd er at hver part beholder sine verdier og gjeld. Man er dermed ikke sikret rett til å overta boligen selv om man er medeier. Til tross for dette kan du ha rett til å overta felles bolig og innbo, dersom boligen har tjent som felles bolig i over to år.

For at en ikke-eiende samboer skal ha krav på overtakelse av bolig og innbo, kreves "sterke grunner".

En samboer kan også få bruksrett til den andres bolig når særlige grunner taler for det.

• Les mer om: Overtakelse av bolig ved samlivsbrudd

Det gjelder noen unntak fra dette utgangspunktet.

Fra rettspraksis følger det at samboere i noen tilfeller kan opparbeide seg en sameieandel i den andres bolig. Det er verdt å merke seg at det skal svært mye til. Det er da snakk om ekstraordinære forhold som vil begrunne at det er rimelig at den andre eier en del av den andres bolig.

I noen tilfeller kan en samboer tilkjennes det man kaller et "vederlagskrav", basert på berikelses- og restitusjonsprinsipper og på rimelighetsbetraktninger. Det skal også en del til for at et slikt vederlagskrav tilkjennes. Retten legger ikke noe "evneprinsipp" til grunn i denne vurderingen.

Utgangspunktet er at hver av samboerne dekker hver sine utgifter, altså halvparten av felles forbruk. Hvis en av samboerne har dekket mer enn sin halvpart, og at det derfor har skjedd en betydelig økonomisk berikelse eller besparelse for den andre samboeren, kan det bli snakk om et vederlagskrav.

Et eksempel på vurderingene som gjøres i spørsmål om vederlagskrav, kan du finne i vår artikkel om rettspraksis om temaet fra 2011

• Les mer om: Dom: Økonomisk vederlag etter opphør av samboerforhold

Det er likevel ikke sånn at det skal skje et økonomisk oppgjør etter et samboerskap der hver av samboerne skal få dekket det de har betalt eller lagt ut for den andre. I så fall må samboerne ha gjort en avtale om dette.

Ingen av samboerne har noen tilbakebetalingsrett for utgifter en har dekker for en annen. Dette gjør det ekstra viktig å gjøre avtaler om dette dersom samboerne er enige om å skylde hverandre penger eller dekke kostnader for hverandre.

Vi bistår klienter over hele landet.