Arv etter samboer

Arveloven regulerer blant annet rett til arv og uskifte på grunnlag av samboerskap.

Arvelovens begrep om samboerskap er begrenset til å omfatte der hvor to personer over 18 år, hvor ingen av dem er gift, eller samboer med andre, lever sammen i et ekteskapsliknende forhold.

Den som var samboer med avdøde ved dødsfallet, kan ha rett til arv tilsvarende 4 ganger grunnbeløpet i Folketrygden ved dødsfallet.

• Les mer om: Samboerskap - Bistand fra advokat ved inngåelse av samboerskap
• Les mer om: Arv: Hvilke regler gjelder? Din [Guide]

Det er imidlertid en sentral begrensning. Samboers arverett gjelder først dersom samboerne har, har hatt eller venter barn sammen. Barnløse samboere har i dag ingen arverett etter hverandre etter arvelovens bestemmelser.

Det kan medføre økonomiske vanskeligheter for gjenlevende samboer.

Ofte vil avdøde og gjenlevende samboer eie felles bolig sammen. Uten et testament som gir gjenlevende samboer rett til arv, vil avdødes eierandel i felles bolig inngå i boet etter avdøde.

Det innebærer at avdødes eierandel i utgangspunktet skal fordeles til arvingene, som ikke inkluderer gjenlevende samboer. Gjenlevende samboer kan da befinne seg i en økonomisk situasjonen hvor vedkommende ikke har råd til å sitte med boligen alene.

Om samboere på forhånd har tilgodesett hverandre i et testament, kan denne situasjonen unngås. Det normale er at samboere da tilgodeser hverandre gjensidig i testamentet, slik at hver av dem sikres.

Arveretten til samboere med felles barn går foran pliktdelsarv til barn/livsarvinger etter avdøde. Per 1. mai 2022 utgjør 1 G kr 111 477, hvilket innebærer at arveretten for gjenlevende samboer utgjør kr. 445 908. Utgjør boet etter avdøde en nettoverdi som er mindre enn dette beløpet, arver den gjenlevende samboeren alt. Dette gjelder også der avdøde etterlater seg livsarvinger.

En samboers arverett kan innskrenkes eller bortfalle dersom det er bestemt i testament, forutsatt at samboeren er varslet på forhånd. I et testament kan også en samboer gis større arv enn det som følger av arveloven, men for arv over 4 ganger Folketrygdens grunnbeløp må barns/livsarvingers pliktdelsarv tas hensyn til.

• Les mer om: Hvordan skrive testament?
• Les mer om: Arv etter testament: Dette er reglene
• Les mer om: Pliktdelsarv: Dette er reglene

Samboere har rett til å sitte i såkalt uskiftet bo etter at en av samboernes bortgang.

Tilsvarende som for gjenlevende samboers arverett, må samboerne ha, ha hatt eller vente barn sammen for å ha rett til å sitte i uskiftet bo.

Gjenlevende samboer har rett til å sitte i uskiftet bo med felles bolig og innbo, samt bil og fritidseiendom med innbo som tjente til felles bruk for samboerne. Gjenlevende samboer kan også sitte i uskifte med andre eiendeler dersom det er fastsatt i testament eller arvingene til avdøde samtykker.

Retten til uskifte kan på den andre siden også avgrenses ved testament, forutsatt at den andre samboeren er varslet.

For at gjenlevende samboer skal kunne sitte i uskiftet bo ovenfor avdødes barn/livsarvinger, som ikke er felles barn, må den eller disse samtykke. Hvis den særskilte livsarvingen er mindreårig, dvs. under 18 år, må vergen og Statsforvalteren gi samtykke.

• Les mer om: Uskiftet bo: Regler du bør kjenne [Guide]

Det er særlig 3 forhold som gjenlevende samboer bør tenke på før vedkommende eventuelt bestemmer seg for å sitte i uskiftet bo.

Alt det gjenlevende samboer er eller blir eier av, og som hører naturlig sammen med de eiendelene vedkommende sitter i uskifte med, går inn i uskifteboet.

For det andre skal det ikke regnes arv fra avdøde til gjenlevende samboer hvis uskifteboet skiftes etter lengstlevende samboers bortgang. Gjenlevende samboer som velger å sitte i uskiftet bo, blir også personlig ansvarlig for avdødes gjeld.

For å få en oversikt over avdødes forpliktelser overfor kreditorer, kan gjenlevende samboer utferdige proklama. Ved proklama gis kreditorer en frist for å melde krav til boet. Tingretten vil være behjelpelig med utferdigelsen av proklamaet. En samboer som har rett til å sitte i uskifte, har videre rett til å få opplysninger om den økonomiske stillingen til avdøde, som inkluderer opplysninger fra banken og skattemelding/selvangivelse fra skattemyndighetene.

Hvis gjenlevende samboer bestemmer seg for å sitte i uskifte, skal vedkommende sende melding til tingretten om dette innen 60 dager etter dødsfallet. I meldingen skal blant annet navn og alder på arvingene samt en summarisk oppgave over eiendeler og gjeld for seg selv og den avdøde samboeren, fremgå.

• Les mer om: Proklama: Få oversikt over avdødes gjeld

I den såkalte husstandsfellesskapsloven finnes det enkelte bestemmelser som regulerer fordelingen av felles bolig og innbo ved opphør av samboerskap, herunder ved død. Loven gjelder for to eller flere ugifte personer over 18 år som har bodd sammen i en husstand i minst to år, eller dersom de har, har hatt eller venter barn sammen.

Ved samlivsbrudd som skyldes den ene samboerens død, kan den gjenlevende samboeren, dersom særlige grunner taler for det, få rett til å:

• Overta felles bolig gjennom å tre inn i husleiekontrakt.
• Løse inn andel/aksje/obligasjon som retten til felles bolig er knyttet til.
• Overta avdødes boligeiendom eller til å tre inn i eierandel av boligeiendom som tjente til felles bolig.
• Overta alminnelig innbo.

Det fremkommer klart av loven at man skal ta hensyn til avtaler som partene har inngått. Reglene om oppgjør og skiftetakst i ekteskapsloven og skifteloven gjelder også for fordelinger som finner sted etter husstandsfellesskapsloven.

Husleieloven har videre bestemmelser som gir gjenlevende samboer rett til å tre inn i leieforholdet til felles bolig. Ved offentlig skifte avgjør tingretten om gjenlevende skal få disse rettighetene.

• Les mer om: Opphør samboerskap

Vi bistår klienter over hele landet.