Skilsmisse - Din [guide] fra advokaten

En ektefelle som ikke vil fortsette samlivet kan kreve separasjon. Dette er det første steget mot en skilsmisse.

Ekteskapet kan oppløses ved skilsmisse når separasjonstiden er over. Dette gjøres ved en søknad til Fylkesmannen. Det er ikke et krav om begrunnelse for separasjon eller skilsmisse. Ektefeller med felles barn under 16 år skal møte til mekling ved et familievernkontor før det søkes om separasjon. Der utstedes det en meklingsattest som er gyldig i 6 måneder.

Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år. Separasjonsperioden er dermed minimum ett år. En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet under separasjonstiden, typisk ved å flytte sammen igjen. Samliv i en overgangstid eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet som ektefeller, gjør ikke at separasjonen blir virkningsløs.

Etter at de tidligere ektefellene er skilt, må de eventuelt gifte seg på nytt om de ønsker å gjenoppta ekteskapet.

Saksbehandlingstiden hos Fylkesmannen kan gå noe raskere hvis begge ektefeller underskriver søknaden om separasjon og søknaden om skilsmisse. Om en ektefelle ikke signerer søknaden, vil Fylkesmannen forkynne vedtaket til vedkommende ektefelle. Forkynning betyr at Fylkesmannen sender et brev til ektefellen og orienterer om separasjonen eller skilsmissen. Når klagefristen er ute får dere separasjonsbevilling eller skilsmissebevilling.

Hvis samlivet har vært brutt i mer enn to år kan hver av ektefellene søke om skilsmisse uten å være separert først. Samlivet vil anses å være brutt fra det tidspunktet ektefellene flyttet fra hverandre, med mindre fraflyttingen hadde en praktisk begrunnelse. Det kreves vitner for en slik søknad.

I Norge kan man kreve separasjon og påfølgende skilsmisse uten å ha noen spesiell grunn for det. Ektefellene behøver ikke å være enige om at de vil separeres eller skilles.

Søknad om separasjon kan gjøres elektronisk, og du finner søknadsskjema på fylkesmannen sine hjemmesider.

• Les mer om: Separasjon og faktisk samlivsbrudd: Regler du bør kjenne

Når ektefellene er separert, opphører det økonomiske felleskapet mellom dem. Det vil si at tidspunktet for når verdiene skal deles er satt. Hvis de tidligere ektefellene stifter gjeld eller skaper verdier etter at de har gått fra hverandre, skal ikke dette med i skifteoppgjøret mellom dem.

Dersom ektefellene er usikre på når det faktiske samlivsbruddet mellom dem var, brukes tidspunktet i separasjonsbevillingen.

Hvis ektefellene gjenopptar samlivet etter at det er tatt ut separasjon, vil separasjonen falle bort. Det heter at separasjonen blir uten rettsvirkninger.

Det gjelder ikke hvis dere har en form for samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller dersom det gjøres kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet. Da løper separasjonstiden fra bevillingen ble gitt.

Søknad om skilsmisse kan gjøres elektronisk, og du finner søknadsskjema på fylkesmannen sine hjemmesider.

• Les mer om: Skilsmissepapirer: Slik gjennomfører du en skilsmisse

Ektefeller som har gått fra hverandre, men ikke har søkt om separasjon, kan søke om skilsmisse direkte dersom det er to år siden de gikk hvert til sitt.

Da trenger de to vitner som kan bekrefte at ektefellene har gått fra hverandre for mer enn to år siden. Det er altså mulig å få en skilsmisse uten separasjon hvis man faktisk har vært fra hverandre i over to år.

I noen tilfeller kan det gis skilsmisse ved dom. I de tilfellene er det heller ikke nødvendig å ha vært separert først. Det er kun i alvorlige tilfeller dette er aktuelt.

Det gjelder dersom en ektefelle har:

• Forsøkt å drepe den andre eller barna.
• Utsatt dem for alvorlig mishandling.
• Opptrådt på en måte som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt om slik adferd.

Hvilke verdier skal fordeles, og hvordan skal de fordeles?

For ekteskap inngått i Norge og der ektefellene har bodd i Norge gjennom ekteskapet, er det norske lovregler som regulerer ekteskapet og skilsmissen, herunder hvordan formuesforholdet mellom ektefellene er under ekteskapet og hvordan den økonomiske delingen skal gjennomføres ved en skilsmisse.

Dette er regulert i ekteskapsloven.

Det er mange som har spørsmål knyttet til skilsmisse og økonomi. Vi beskriver noen av de sentrale reglene her.

Ved ekteskapsinngåelsen opprettes det et felleseie mellom ektefellene. Felleseie innebærer at ektefellenes samlede formue i utgangspunktet skal deles likt etter fradrag av gjeld når ektefellene går fra hverandre. Hovedregelen i ekteskapsloven er likedeling.

Et unntak er dersom en ektefelle har skjevdelingsmidler. Skjevdelingsmidler er verdien av en formue som klart kan føres tilbake til midler en ektefelle hadde ved ekteskapsinngåelsen, eller senere har fått ved arv eller gave fra andre enn ektefellen. Det er den som krever skjevdeling som har bevisbyrden for dette, og må vise at midlene er i behold ved skjæringstidspunktet.

• Les mer om: Skjevdeling av bo ved skilsmisse

Hvis dere er enige om hvordan formue og gjeld skal fordeles, kan dere gjøre det slik dere ønsker. Ekteskapsloven legger opp til at det er avtalefrihet på skiftet. Det er først når dere blir uenige at reglene i ekteskapsloven skal følges.

Det kan også være lurt å sjekke hva slags rettigheter du har på skiftet før du gjør en avtale på skiftet, så du vet hva slags verdier du i utgangspunktet har krav på.

På ektefelleskiftet må dere ta stilling til fordeling av boligen, gjeld og øvrige økonomiske forhold som har betydning for det økonomiske oppgjøret.

En ektepakt som bestemmer særeie vil ha betydning for det økonomiske oppgjøret ved en skilsmisse. Dersom ektefellene var samboere før ekteskapsinngåelsen, kan det hende at det foreligger en samboeravtale som også kan påvirke skilsmisseoppgjøret.

Hvis en skifteavtale som er inngått viser seg å være urimelig en av ektefellene, kan avtalen settes helt eller delvis til side. Eventuelt kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, får et beløp fra den andre ektefellen. Terskelen for dette er høy.

Hva hvis en ektefelle ikke er norsk eller ektefellene har bodd i et annet land?

Hovedregelen er at det er ektefellenes første felles bosted som regulerer hvilke regler som gjelder for ekteskapet. Det vil si at det er det landet ektefellene bor i først som er avgjørende i lovvalgsspørsmålet.

Dette gjelder ikke hvis første felles bosted bar preg av å være midlertidig. Da vil det første mer varige bostedet bestemme lovvalgspørsmålet.

Ektefellene kan også ha avtalt noe annet, men det må være gjort i ektepakts form.

• Les mer om: Reglene ved skilsmisse i utland / utenlandsk statsborger

En skilsmisse har økonomiske konsekvenser for ektefellene. Det tidligere økonomiske fellesskapet opphører.

Det blir derfor spørsmål om hva som skjer med hver av ektefellenes formue, eiendeler og gjeld. For mange ektefeller er det vanskelig å få en oversikt, både over lovreglene og over verdiene i boet. Det er derfor mange som trenger hjelp av advokat for å foreta den økonomiske delingen.

• Les mer om: Skilsmisseoppgjør – Din [Guide]
• Les mer om: Tvangssalg av eiendeler ved skilsmisse

Det som er gjenstand for delingen er den formuen hver ektefelle hadde da samlivet tok slutt.

Hvis partene er usikre på når dette var, kan tidspunktet da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen legges til grunn. Dette tidspunktet kalles skjæringstidspunktet. Alternativt kan man bruke datoen ektefellene flyttet fra hverandre.

Avkastning eller verditap på gjenstander en ektefelle helt eller delvis er eier av, som skjer etter skjæringstidspunktet, skal ikke deles.

Hvis ektefellene hadde felles gjenstander vil avkastning og verditap deles inntil de er enige om hvem som skal overta gjenstanden.

Hvis ektefellene tar opp gjeld etter skjæringstidspunktet skal dette ikke med i delingen.

Ektefellene kan også kreve deling når det er avtalt i en ektepakt tidspunktet for når deling skal skje, eller hvis den andre ektefellen har vanskjøttet sine økonomiske forhold slik at det er skapt en risiko for at familien vil miste felles hjem.

OBS! Det kan være smart at det ikke går for lang tid etter samlivsbruddet før en foretar den økonomiske delingen. Dette er slik at ektefellene har en god oversikt over hva hver av dem eide på skjæringstidspunktet.

Utgangspunktet for den økonomiske delingen er at ektefellenes samlede formuer deles likt mellom dem. Hovedregelen er altså er felleseiemidler skal likedeles mellom ektefellene.

Dette gjelder dersom ektefellene har felleseie. Det vil si at det ikke er bestemt at hele eller deler av formuen skal være særeie.

• Les mer om: Særeie ved skilsmisse

I praksis betyr det at alt en ektefelle eier, skal deles med den andre. Man ser på alt den ene ektefellen eier, både formue og gjeld, og deler nettoverdiene med den andre. Så ser man på den andre ektefellen, på alt den eier, og deler dette likt med den andre.

Det vil si at alle gjenstander som er eid av en ektefelle, må deles med den andre. Det er kun verdien av gjenstanden som må deles. Hvis det er klart at ektefellen eier gjenstanden alene, har denne ektefellen rett til å beholde gjenstanden.

• Les mer: Likedeling ved skifte av bo ved skilsmisse

Ektefellene kan være uenige om hva de ulike gjenstandene de eier er verdt. Dette kan både være når det gjelder store ting, slik som bolig og fritidseiendom, men også mindre gjenstander som innbo og løsøre.

Verdi av bolig og eiendom

Hvis en av ektefellene har lyst til å overta en eiendom, kan de for eksempel innhente en takst eller verdivurdering hver, og bli enige om at den overdras til gjennomsnittet av disse. Mange ektefeller er uenige om verdi av eiendom, men her er det lurt å bruke eiendomsmeglere til å verdivurdere.

• Les mer om: Verdsettelse av bolig ved skilsmisse

Verdi av innbo og bruksgjenstander

For innbo og bruksgjenstander kan det være vanskeligere å fastsette verdien. En mulig måte kan være ved å se hva lignende brukte gjenstander selges for.

Hva hvis ingen skal ha eiendelen?

Hvis ingen av ektefellene har lyst til å overta en eiendel kan hver av ektefellene kreve eiendelen solgt.

Hvis ektefellene gjennomfører dette privat kan hver av ektefellene kreve at salget skal skje gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg.

Det kan være verdt å merke seg at ektefellene har forkjøpsrett.

Det er noen unntak fra likedeling som presenteres i det følgende.

I tilfeller der ektefellene har bestemt at hele eller deler av formuen skal være særeie, vil ikke regelen om likedeling gjelde.

Særeiet er ikke en del av felleseie, men beholdes av den ektefellen som har særeie. Særeiet kan være helt eller delvis.

For at noe skal være særeie må det være bestemt av giver eller arvelater, for eksempel i et testament eller gavebrev. Det kan også være avtalt mellom ektefellene i en ektepakt som er gyldig inngått.

Hvordan fungerer særeie?

En avtale om fullstendig særeie innebærer at hver av ektefellene beholder hele sin formue og sin gjeld ved en skilsmisse. Ingen av ektefellene må dele det hun eller han eier ved en skilsmisse. Dette er for øvrig ikke til hindring for at ektefellene kan eie gjenstander i sameie, altså med en halvpart hver (eller annen avtalt brøk).

Hvis ektefellene avtaler delvis særeie, kan dette avtales både for verdier og for konkrete eiendeler. Ektefellen kan ha særeie på noen konkrete verdier eller ting, men slik at resten er en del av felleseiet.

Særeiet gjelder også i ombyttingstilfeller. Hvis ektefellene har avtalt særeie på en gjenstand, og senere selger denne gjenstanden og kjøper en ny, er den nye gjenstanden også eid i særeie.

Eksempel: Særeie på bolig

Ektefellene trenger i utgangspunktet ikke spesifisere det nye særeiet i ektepakten, men det kan være lurt for å gjøre det likevel for unngå tvilstilfeller. Du er derfor best sikret dersom også den nye boligen spesifiseres.

Verdistigning av særeie blir også en del av særeie. Det vil si at ektefellen ikke må dele overskuddet med den andre. Dette gjelder også ved verditap.

Vern ovenfor kreditorer

Hvis en bestemmelse om særeie av eiendom skal få vern ovenfor tredjemann, må særeiet tinglyses i eiendommens grunnbok. Det kreves dobbel tinglysning. Det vil si at det ikke er nok å lage en ektepakt når en ønsker vern ovenfor kreditorer.

Det er viktig å merke seg at det heller ikke er nok å tinglyse ektepakten. En tinglysning i Brønnøysundregisteret er derfor ikke nok for å få vern ovenfor kreditorer.

Særeiet må tinglyses hos Kartverket.

Ektefeller: Fritagelse for dokumentavgift

Ektefeller er fritatt for dokumentavgift ved slike overdragelser, men det må vedlegges en ektepakt. Ektefellene må betale et gebyr for dette. For at dette skal gjøres riktig kan det være lurt å få bistand fra en advokat i forbindelse med tinglysningen.

Dersom ektefellene har laget en ektepakt som bestemmer at det er særeie i live og felleseie ved død, vil midlene være ektefellens særeie ved en skilsmisse. Ektefellen må ikke dele disse midlene med den andre.

• Les mer om: Særeie ved skilsmisse

Et annet unntak fra likedeling er dersom ektefellene har skjevdelingsmidler.

Dette er skjevdelingsmidler:

1. Verdien av en formue en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått.
2. Verdien av en formue en ektefelle har arvet i løpet av ekteskapet.
3. Verdien av formue en ektefelle har fått i gave (fra andre enn ektefellen).

Vilkåret for at ektefellen ikke må dele verdien av disse midlene, er at den samme verdien er i behold når ektefellene går fra hverandre. Det er ektefellen som har bevisbyrden for dette.

Verdien av midlene ektefellen kan skjevdele, må ikke være forbrukt. De må være i behold i boet. Dersom de er i behold, kan ektefellen også kreve eventuell verdistigning av skjevdelingsmidlene. Ektefellen må også akseptere at skjevdelingsmidlene har tapt seg i verdi.

Eksempel 1:

Hvis ektefellen eide en eiendom da ektefellene giftet seg, vil denne ektefellen ha et skjevdelingskrav i eiendommen dersom den er i behold på skiftet. Det er kun nettoverdier som kan skjevdeles. Dersom eiendommen var belånt ved ekteskapsinngåelsen, er det bare den delen av eiendommen som var uten lån som kan skjevdeles.

Verdistigning på skjevdelingsmidlene kan også skjevdeles.

Eksempel 2:

Ektefellen eier en bolig som er verdt 2 millioner kroner da ektefellene gifter seg. Boligen har et lån på 1 million ved ekteskapsinngåelse. Ektefellen har da 50 % skjevdelingsmidler i boligen. De resterende 50 % blir en del av felleseiet. I løpet av ekteskapet nedbetales lånet. Dersom ektefellene går fra hverandre, har ektefellen som eide boligen rett til 75 % av boligens verdi, mens den andre ektefellen har rett til 25 %. Dette gjelder også dersom eiendommen har steget i verdi.

Dersom ektefellene har brukt felleseiemidler til å påkoste boligen må dette tas med i beregningen. De midlene som er brukt for å oppgradere boligen må eventuelt trekkes fra totalsummen.

Ektefellene kan ha avtalt at én eller begge ektefeller ikke skal kunne kreve skjevdeling. Dette må være gjort i en ektepakt.

• Les mer om: Skjevdeling av bo ved skilsmisse

Det er en del unntak som kan være verdt å merke seg.

Ektefellene kan beholde følgende uten å dele verdien:

• Ting til personlig bruk.
• Rettigheter i offentlige trygdeordninger.
• Private eller offentlige pensjonsordninger.
• Eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter.
• Beholden verdi av erstatning.
• Trygd.
• Forsikring som dekker tap av fremtidige erverv.
• Utgifter til personskader i fremtiden.
• Menerstatning.
• Yrkesskadeerstatning.
• Oppreisning.
• Utbetaling fra arbeidsgiver i forbindelse med oppsigelse.
• Utbetaling fra arbeidsgiver i forbindelse med førtidspensjonering.

Listen over er ikke uttømmende, og det kan derfor også være andre midler som er unntatt deling. For å vurdere dette kan det være lurt å snakke med en advokat som jobber med slike saker.

Et vilkår man ikke kommer unna er for øvrig at midlene må være i behold når ektefellene går fra hverandre. Hvis midlene er forbrukt, kan det ikke bli tale om at disse beholdes av den ektefellen som en gang mottok midlene.

Ektefellene har plikt til å gi hverandre opplysninger som trengs for å vurdere deres økonomiske stilling. Dette gjelder også for separerte eller skilte ektefeller, men da bare frem til det tidspunktet ektefellene gikk fra hverandre.

Ektefellene kan be om disse opplysningene fra skattemyndighetene og andre selskaper, foretak, andre institusjoner som driver finansierings- eller forsikringsvirksomhet, samt andre som har midler til forvaltning. Det er vanlig å be om opplysninger om alt innestående på konti, fond og aksjer fra banker.

I noen tilfeller kan en ektefelle ha rett til et vederlag fra den andre, altså en økonomisk form for kompensasjon.

Ett slikt tilfelle er hvis en ektefelle i vesentlig grad har bidratt til å øke midler som er den andre ektefellenes særeie.

Et annet tilfelle vil være dersom det er brukt felleseiemidler på å forøke verdien av den andres særeie eller skjevdelingsmidler, eller dersom en ektefelle på en utilbørlig måte har svekket delingsgrunnlaget.

Det er nødvendig med en korreksjon i form av vederlag fordi det som tidligere var felleseiemidler som skulle likedeles nå har blitt en del av særeiet eller midlene som kan skjevdeles. Men merk at det ikke alltid er slik at det skal tilkjennes et vederlag, og det er heller ikke slik at vederlaget alltid er det samme som verdien som er tilført.

• Les mer om: Vederlagskrav ved skilsmisse

Som nevnt har ektefellene i utgangspunktet avtalefrihet ved skifteoppgjøret. Det vil si at det ikke er krav om at skiftet gjøres korrekt i henhold til gjeldende lovregler eller en gyldig inngått ektepakt.

Likevel kan en skifteavtale mellom ektefeller helt eller delvis settes ut av kraft dersom den virker urimelig ovenfor en av partene.

Det skal ganske mye til at en avtale anses som urimelig. Man må gjøre en konkret vurdering av forholdene basert på:

• Avtalens innhold.
• Forholdene ved avtalens inngåelse.
• Ektefellenes stilling.
• Senere inntrådte forhold.
• Andre omstendigheter.

Hvis en av ektefellene mener at avtalen er urimelig er det en frist på tre år for å kreve avtalen endres. Innen tre år etter at avtalen ble inngått må saken bringes inn for retten.

En ektefelle kan i utgangspunktet ikke stifte gjeld med virkning for den andre. Den gjelden hver av ektefellene har tatt i løpet av ekteskapet skal altså også overtas av vedkommende ektefelle. Loven sier for øvrig at en ektefelle kan inngå "vanlige avtaler" som vil være bindende for også den andre ektefellen.

Dette gjelder gjeld som tas i forbindelse med:

• Det daglige husholdet.
• Oppfostringen av barna.
• Vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov.

Gjeld kan derfor binde den andre ektefellen dersom det er tatt opp for å dekke denne typen utgifter.

Det er også verdt å merke seg at gjelden vil pårvirke delingen, fordi det som kommer til deling fra ektefellen blir mindre jo mer gjeld vedkommende har.

Gjeld og felleseie

På felleseieskiftet får ektefellene fradrag for gjeld før noe som helst går til likedeling. Dette vil påvirke oppgjøret.

Det vil i praksis si at du som ektefelle vil bli påvirket økonomisk dersom ektefellen din har stiftet gjeld, til tross for at du ikke er ansvarlig for gjelden ovenfor banken.

Fradraget gjelder uten unntak dersom ektefellen bare har likedelingsmidler og ikke har skjevdelingsmidler. En ektefelle vil da holde tilbake felleseiemidler til dekning av gjelden, noe som gjør at det kommer mindre til likedeling fra denne ektefellen.

Gjeld og særeie

Fradragsreglene er ikke like når en ektefelle har bare felleseie, og hvis ektefellen har særeie og skjevdelingsmidler.

Som nevnt får ektefellen fullt fradrag for all gjeld når det bare er felleseie.

Hvis ektefellen har særeie eller skjevdelingsmidler, får hun eller han fullt fradrag for gjeld som er pådratt ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie.

For gjeld som er stiftet for erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie, får ektefellen ikke fradrag, bare hvis den totale verdien av særeiet og skjevdelingsmidlene ikke er nok til å dekke gjelden.

For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. Forholdsmessigheten regnes ut ved å se på forholdet mellom likedelingsmidlene og det som holdes utenfor.

Det er kun gjeld tatt opp før, eller i løpet av ekteskapet som skal med i delingen. Gjeld stiftet etter at ektefellene gikk fra hverandre skal ikke med i oversikten. Ektefellen får likevel fradrag for gjeld som er tatt opp før ekteskapsinngåelsen dersom de fremdeles har denne gjelden på skjæringstidspunktet.

Mange er usikre på om de arver noe fra en tidligere ektefelle hvis man var skilt da den tidligere ektefellen døde. Men nei, separerte og skilte arver ikke hverandre.

Dersom dere fortsatt er gift når den ene ektefellen dør, har gjenlevende ektefelle rett til å sitte i uskiftet bo. Hvis det er særkullsbarn må disse samtykke til uskifte.

Gjenlevende ektefelle arver 1/4 fra avdøde hvis vedkommende hadde livsarvinger og hvis det skiftes mens gjenlevende lever. Minstearven er 4G.

Hvis avdøde ikke hadde livsarvinger og nærmeste arving er foreldrene til avdøde eller deres barn (søsken), vil ektefellen arve 1/2 del. Minstearven er i disse tilfellene 6 G. Dersom det ikke finnes verken livsarvinger eller slektsarvinger, arver ektefellen alt.

Alle barn har i utgangspunktet rett til kontakt med begge foreldene sine, men hvordan dette løses vil variere fra sak til sak.

Dersom foreldrene ikke blir enige i spørsmålet om foreldreansvar, barnets bosted og omfanget av samværsretten, kan dette bringes inn for retten. Før foreldrene tar dette store steget, er det lurt å prøve å bli enige på familievernkontoret eller i dialog mellom partene ved hjelp fra advokat.

• Les mer om: Barnefordeling: Rettigheter ved foreldretvist

I noen tilfeller kan en ektefelle tilkjennes en bruksrett til en bolig hun eller han ikke eier. For at dette skal være aktuelt etter en separasjon eller skilsmisse må det foreligge særlige grunner som følge av ektefellens eller barnas behov.

Ektefellen må betale leie for bruk av boligen. Leien løper fra det tidspunktet det blir satt frem krav om det, noe som gjør at det er viktig at slikt krav settes frem så raskt som mulig.

Det kan i særlige tilfeller også gis en bruksrett til den andres bolig som er særeie.

Bruksretten vil falle bort når hensynet til ektefellen eller barnas behov ikke lenger gjør bruksrett rimelig.

Les mer om: Bruksrett til bolig ved skilsmisse

Under ekteskapet har ektefellene hatt en gjensidig underholdsplikt ovenfor hverandre. Det vil si at ektefellene sammen har ansvaret for de utgiftene og det arbeidet som kreves for husholdet, barna og hver av ektefellenes særlige behov. Ektefellene kan bidra på forskjellige måter, det være seg med penger, ved bidrag i hjemmet eller på annen måte. Underholdsplikten opphører i normaltilfellene ved et samlivsbrudd.

Dersom en ektefelles mulighet og evne til å sørge for passende underhold har blitt dårligere som følge av omsorgen for felles barn, eller fordelingen av felles oppgaver under samlivet, kan den andre ektefellen pålegges å betale bidrag etter at ekteskapet tar slutt. Dette kalles ektefellebidrag, også kalt hustrubidrag.

Det kan også være aktuelt med ektefellebidrag / hustrubidrag dersom:

• Det er stor forskjell i ektefellenes økonomiske forhold.
• Ekteskapet var langvarig.
• Hvis ektefellen har redusert ervervsevne som følge av sykdom.

Ektefellebidrag er bidrag til ektefellen, og barnebidrag kommer eventuelt i tillegg dersom partene har felles barn.

Hvordan fastsettes størrelsen på ektefellebidraget / hustrubidraget?

Bidraget utmåles på bakgrunn av den bidragsberettigedes behov for bidrag, og den bidragspliktiges betalingsevne.

Hvis ektefellene ikke blir enige om størrelsen på bidraget kan domstolen avgjøre dette, eventuelt kan bidragsfogden avgjøre størrelsen dersom begge ektefeller samtykker til det.

Det kan fastsettes løpende bidrag eller bidrag som betales som et engangsbeløp.

Hvis det fastsettes som løpende bidrag skal det som hovedregel fastsettes i en begrenset tid. Fra loven føler at det skal fastsettes bidrag i inntil tre år. Dersom ekteskapet har vært langvarig skal det fastsettes over lengre tid, eller eventuelt uten tidsbegrensning.

En fraskilt ektefelle har rett til ektefellepensjon hvis de var gift i mer enn ti år. I tillegg må den fraskilte ha vært minst 45 år ved skilsmissen.

Dette gjelder ikke pensjonsordning fra folketrygden, men andre private pensjonsordninger. Hvis den tidligere ektefellen har giftet seg på nytt, skal pensjonen deles mellom den fraskilte og den nye ektefellen. Den deles etter antall år hver av dem var gift med den avdøde.

Hvilken domstol skal behandle spørsmål som oppstår under skilsmissen dersom ektefellene ikke kommer til enighet?

Her gjelder tvistelovens hovedregel om at det er domstolen der den saksøkte bor som skal avgjøre hvilken domstol som skal behandle saken.

Hvis den saksøkte har flyttet ut av landet kan saken anlegges der ektefellene hadde sin siste felles bosted eller der saksøkeren selv bor.

Merk at vernetingsspørsmålet ikke er det samme som lovvalgsspørsmålet.

Vi bistår klienter over hele landet.